Tilbedelsens hjerte

Det er flere ord på engelsk som alltid er en liten utfordring når jeg tolker. ”Surrender” er et slikt ord. Det er den fullstendige kapitulasjon, men ikke for å ende opp i passivitet og fangenskap. Det er en handling uten forbehold, en total overgivelse til et mål med en klar hensikt. Den kjente sangen ”I surrender all!” foreligger i flere norske oversettelser: ”Alt jeg oppgir nå!” og ”Jeg vil gi deg alt!” er et par eksempler. Utfordringen er å finne et norsk ord for ”surrender” som passer i flest mulig ordklasser. ”Oppgi” er for eksempel en grei oversettelse som verb i forhold til ”ting” – men det blir litt misvisende å si at jeg er helt oppgitt i min relasjon til Gud. Da er ordene ”overlate” eller ”overgi” bedre.

Tilbedelsens hjerte er overgivelse. Det handler ikke om noe annet. Overgivelse blir mest synlig gjennom lydighet og tillit. Overgivelse er ikke en måte å leve på; det er den eneste måten å leve på. Det er det eneste som funker. For meg er de 13 første versene i Romerne 6 en oppskrift på en slik overgivelse. Today’s English Version lar avsnittet kulminere i denne oppfordringen:

Overgi deg selv helt og fullt til ham slik at han kan bruke deg i det rettferdiges hensikt*

Dagens ’manna’:

Tilbedelsens hjerte er overgivelse

________________________________________________
* Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett.
Rom 6:13


Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 10 av 40 (30 dager igjen av 2012)