I GUDS SKOLE . . .

 «I Guds skole lærer vi gjennom hjertet heller enn gjennom hodet, og med tro heller enn med logikk.»

Samuel Logan Brengle (1) 

Dette er et viktig utsagn som det har tatt meg litt tid å fordøye. Min første reaksjon var: «Ja takk, begge deler!» Det handler fram for alt om at oppdagelsen og opplevelsen av den fullkomne kjærligheten som en livsforvandlende opplevelse, ikke handler om et menneskes evne til å elske Gud, men om Guds evne til å elske gjennom oss.

Når det har gått fra å være teori til erfaring, blir troen en logisk konsekvens av opplevelsen. Innenfor fagfeltet apologetikk (= trosforsvar) er også den personlige erfaringen eller bekreftelsen kun en brøkdel av de argumentene som kan brukes i møtet med tvilere eller overbeviste ateister.

Noen av de største genier som har levd hadde en sterk Gudstro. Albert Einstein definerte seg ikke som ‘kristen’ i tradisjonell forstand, men han trodde på noe som er større enn oss, og er kjent for flere utsagn og disse to velger jeg å ta med:

• "Min religion består av en ydmyk beundring for den ubegrensede, overlegne ånden som åpenbarer seg i de små detaljene vi er i stand til å oppfatte med vårt skrøpelige og svake sinn."

• "Vitenskap uten religion er lammet, religion uten vitenskap er blind."

Det viktigste er å være i Guds skole hele livet. Det er et lærested hvor hele spekteret av sanser og følelser åpner seg for hans kjærlighet og at følgene av den kjærligheten finner sin trygge støtte i Guds eget ord – derfor "ja, takk til både hodet og hjertet!"

Salomo bekrefter dette:

Hør etter, barn, når far formaner,

lytt, så dere vinner forstand!

Ordspråkene 4:1 

 

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut fra det.

Ordspråkene 4:23 

NB - hele kapittelet er verd å lese.

__________________________________

(1) ‘Heart talks on holiness’ s. 68

Postet på FACEBOOK

«Trekkplasteret» . . .

Selv om det er interessant med teologi og frelsesteorier bygd på soningsritualene i den gamle pakt, blir troen min stadig enklere. Den handler kun om Jesus. Det er mye som kan skjule for ham.

Kirkesamfunnene – selvfølgelig inkludert Frelsesarmeen, kan bli så opptatte av sin egen overlevelse, at det motivet kan skjule for Jesus.

Kritikerne av trosforsvar (på fagspråket apologetikk – et fag jeg også er begeistret for) hevder, med en viss rett, at trosforsvar er som å stå foran et løvebur og forsvare løven. De foreslår at det er bedre å slippe løs løven. 

(og de med terminologien i behold, vil henvise til «Løven av Juda» altså Jesus).

Troen min er blitt så enkel at den handler bare om Jesus – og å løfte ham opp:

 
«... når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
Johannes 12:32

Mye tyder på at det var slik for Gowans også. Dersom mennesker ser og møter Jesus, vil de vandre sammen med ham og andre som følger ham. Da er utgangspunktet av vi er «sammen» «i» HAM.

_______________________________

Postet på FACEBOOK

English version in this link

Hold deg på veien!

Å kjøre bil i Øst-Europa er en interessant opplevelse, og før vi aner befinner vi oss på noen utrolige veier. Noen ganger lurer jeg på om det jeg kjører på virkelig er en vei. Imidlertid har jeg ennå ikke vært i en situasjon der jeg ikke har klart å nå målet på grunn av kvaliteten på veien. Jeg har lært noen triks. Det er for eksempel en utfordring å kjøre på dårlige veier i regn, fordi det blir umulig å se hvor dype hullene er når de er fylt med vann. Allerede i 2004 fikk jeg følgende råd: “Unngå de hullene hvor det svømmer ender!” 

- Jeg trodde det var en vits, men det gikk ikke lang tid før jeg var takknemlig for at endene fungerte som viktige skilt der andre veiskilt manglet. Så lenge du vet at du reiser i destinasjonsretningen, bør du holde deg på veien.

For noen uker siden begynte jeg en serie om 'Livets egenskaper' med spørsmålet: Hva kommer før livet? - og brukte Jesu utsagn: «Jeg er veien, sannheten og livet» i Johannes 14:6. Jeg konkluderte med at både Gud, veien og sannheten kommer før livet.

Dersom du tror at det er en evig Gud som alltid er, er det logisk at han også var før alt. Men det er legitimt spørre hvordan jeg kan konkludere at ‘veien’ kommer før livet?

Det er fordi jeg tror på Guds forutgående nåde.

Gud vet at et menneske trenger å gå flere skritt på troens vei før han kan gripe evangeliet og oppleve livet. En del av denne forutgående nåden er at jorden i seg selv er et under. Tidsskriftet “Illustrert vitenskap” (1) skrev nylig at det er kun 0,0000000000078125% sannsynlighet for jordens eksistens, og de hevder at jorden er «Verdens heldigste planet». Videre gir de ni  'utrolige lykketreff’ æren for eksistensen. For noen kan det være lettere å spørre “Kan det faktisk være mer logisk at det er en Gud der ute?” - så snart en person tillater seg å tenke det, er han på vei mot livet. Det er det som kalles nåden som kommer forut for nåden i et åndelig gjennombrudd. 

Paulus skriver mer om dette (2) - og jeg kommer tilbake til temaet neste uke. Inntil da "Hold deg på veien" og følg:

Dagens ‘manna’ –  servert av Paulus:

Nå som vi er på rett vei, la oss holde oss på den!. (3)

------------------------------------------------
(1) Bildet er fra forsiden av den norske versjonen # 19 2019
(2) Guds usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Romerbrevet 1:20
(3) Filipperbrevet 3:16 - (oversatt fra “The Message”)

Et forsvar for trosforsvar

«Jeg har et underlig forhold til temaet "apologetikk" = trosforsvar». 
Slik begynner et 15 siders langt dokument jeg har utarbeidet om temaet. Jeg vet at det er flere enn jeg som har brukt dette dokumentet i undervisning. Grunnen til at jeg kaller det «et underlig forhold», er spenningen mellom et behov for å forsvare troen og en tvil om det har noen hensikt. Til syvende og sist handler det alltid om en vilje til å tro mysteriet.

I dag vil jeg likevel komme med et forsvar for trosforsvar. Bakgrunnen er at flere av brevene i Bibelen inneholder så mye apologetikk at det noen ganger kan se ut som om det er hovedhensikten med brevet.

Jeg er midt inne i en slik sekvens i første Johannesbrevet, og dagens vers er veldig tydelig på det:

Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
1 Joh 2:22

For meg blir det lettere å forstå et slikt vers når jeg vet hvilken funksjon eller hensikt det har. Dersom det er apostelen Johannes som står bak dette brevet, er det sannsynlig at han var den eneste gjenlevende av alle apostlene. Derfor følte han sikkert et spesielt ansvar for å forsvare det han hadde hørt og lært av Jesus. Den tolkningen Johannes hadde av sannheten, var under stadige angrep i hans samtid. 

På «hjemmebane» var tanken om at Gud kunne bli menneske uforenelig med jødisk tankegang. Samtidig hadde gresk filosofi et verdensbilde der mennesket slitt mellom de fysiske og åndelige kreftene. Det åndelige var menneskets indre erkjennelse i kamp mot kroppens nedbrytende krefter. Sinnet representerte det gode, kroppen det onde. En slik dualistisk eller gnostisk tankegang var også uforenelig med tanken om Gud i en kropp. 

Derfor sto evangeliet under angrep. Uten en bekjennelse av Jesus som Kristus, og en erkjennelse av Fader –Sønn relasjonen, vil frelsesverket falle fra hverandre. Det som da blir tilbake vil være død religion uten liv. Derfor blir den som fornekter en slik sannhet, ikke bare en løgner, men Antikrist. Og fordi Kristus er liv, betyr Antikrist død.

Derfor forsvarer jeg trosforsvaret, men:

Dagens ‘manna’:

Det beste trosforsvar for livet er å leve det.

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Selvangivelse

At det kan være veldig vanskelig å bekjenne ubehageligheter, visste jeg lenge før jeg så opptak fra Lance Armstrongs selvangivelse på Oprah Winfrey Show for noen år siden. Det kan heller ikke ha vært lett for Thor Hushovd å vite om Armstrongs dopingbruk lenge før det ble kjent for hele verden. 

Hushovd må ha visst at å bekjenne en slik ubehagelighet i en bok også vil føre til noen ubehagelige kommentarer, men det er sikkert godt for Thor å bli ferdig med det og komme et skritt videre – selv om det han gjorde (eller lot være å gjøre) ikke er et lovbrudd.

De hadde ikke begått lovbrudd disiplene heller, men det må ha vært ubehagelig for dem – Johannes inkludert - å komme til følgende bekjennelse:

Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Joh 12:16

At Johannes velger å stille seg selv og sine med-disipler i et lite flatterende lys er med å styrke Bibelens troverdighet. Dette argumentet brukes gjerne av apologetene som et forsvar for den kristne troen. Samtidig er jeg usikker på om selvangivelse og hensynet til fortellingens troverdighet er primære motiver for å ta med dette i denne korte versjonen av inntoget i Jerusalem.

Jeg tror at motivet hele tiden er å vise at åndelig innsikt er noe som skjer litt etter litt. Det hører med til alt det som «kommer» men som også «allerede er nå». Det setter alle mennesker i samme bås. Ingen har monopol på åndelig innsikt. Det dreier seg ikke om å tilhøre en religiøs overklasse (presteskapet), en bestemt disippelflokk eller en etnisk gruppe. Den åndelige innsikten dukker opp der man minst venter det. Mellom linjene aner jeg Johannes’ egen selverkjennelse: «Jeg har vært underveis hele livet og er stadig underveis, men det jeg har sett det deler jeg med dere slik at også dere ved troen på ham skal ha evig liv». 
Og jeg takker Gud for at du, Johannes, delte din innsikt med oss gjennom et evangelium som hjelper meg et skritt videre.
 
Dagens ‘manna’:

Jeg trenger alltid å komme et skritt videre...

……………………………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes