Motstandsbevegelse

Jeg avsluttet gårsdagens refleksjon med at jeg er med i en motstandsbevegelse. Om drøye 14 dager kommer det et innlegg med overskriften ”Motstrøms”. Det er ikke fordi jeg ligger langt foran med leseplanen at jeg vet det, men fordi jeg for lengst har levert søndagsrefleksjonen for den uka til Krigsropet. Å være ”motstrøms” behøver ikke være det samme som å være motstander. Det er nemlig mulig å gå mot strømmen uten å være i kamp med dem man ikke flyter i samme retning som.

Som motstander er jeg derimot bevisst at jeg faktisk står i en kamp. Peter var bevisst på kampen, og han skriver:

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!
1 Pet 5:5-11

Mange vil se på åndskampen som en form for overtroisk sprøyt. Slik var det sikkert også på Peters tid. Derfor er det interessant at han velger å fokusere på å være nøktern når han adresser temaet. Det er de som skyver dette bort som er ”sløvet”. For Peter var dette en del av den åndelige virkelighet. Og slik burde det være for alle kristne. Djevelen skal ikke få mye oppmerksomhet, men jeg må heller ikke bli så sløv at jeg fornekter eller bagatelliserer ham. Jeg er også så pass våken at jeg ofte legger merke til hans herjinger både med enkeltmennesker og hele samfunn. Når jeg i dag står ham i mot, vet jeg at han kommer til å flykte fra meg!*

* Jak 4:7