I Norge har vi i mange år hatt en utjevningspolitikk hvor målsettingen har vært at alle skal ha tilgang på de samme rettigheter. Likevel oppstår det eliter og urettferdighet. Det er f. eks. ikke alle som har tilgang til å sende skjortene til London for å skifte snipp.
Likevel blir ”urettferdigheten” og forskjellene små om vi tenker isolert på Norge. I et globalt perspektiv er det vi nordmenn generelt som er ”likere enn andre”. Er det rettferdig?
I en av profetiene om Jesus står det:
”Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden…”Jesus så hva han måtte gjøre for å gjenopprette rettferd på jorden. Selv om fristelsen til en lettere utgang var en konstant følgesvenn, brøt han ikke sammen på sin ferd mot korset. Nettopp ved sin død og oppstandelse ble retten utbredt på jorden. Han ga alle som ville ta imot det han hadde gjort for dem en mulighet til et evig liv i fellesskap med Skaperen.
Jes. 42:4
På dette området er det lik tilgang for alle - altså rettferdighet.
Samtidig er det viktig at vi ikke løper fra det ansvar vi har fått av Gud: Forvaltningen av jorden og alt som lever der. Når vi har opplevd at vi kan bli rettferdige for Gud, må vi også ta et oppgjør med den sosiale urettferdigheten. Vi kan alle bidra med å være stemme for de stemmeløse og til en mer rettferdig fordeling ved å gi av vår egen overflod og sørge for at våre politikere forvalter våre felles midler på en tilsvarende måte. Da forsetter vi Jesu gjerning i 2009.
Publisert i Krigsropet nr. 1 - 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar