Et spesielt frieri

En ny TV-serie står for døren: "Si ja, bli min!". Det er NRK som forsøker seg med noe som muligens faller inn under kategorien ”Reality-TV”. I all offentlighet skal man utbasunere sitt frieri. Det gjelder å finne en original måte – noe som kan røre den utkåredes hjerte, og skape god underholdning.

Jeg hadde ikke den muligheten. Da jeg kom til Vik i Sogn i august 1977 så jeg at dette vakre stedet kunne bli ganske ensomt, så jeg sa til mine foreldre: ”Her kan jeg ikke være alene, jeg gifter meg til jul!” De lurte på: ”Med hvem da?” – jeg svarte: ”Jeg aner ikke, men det får Herren ordne!” – Et par dager senere fikk jeg et kort i posten. Det var fra ei jente som jeg visste hvem var, men som jeg kun hadde pratet med et par ganger. Jeg tenkte at: Kanskje det er denne Herren har ordnet for meg. Så jeg skrev tilbake og inviterte henne til å besøke Vik i Sogn sammen med en venn av meg som skulle komme på besøk. Min venn og jenta kom på besøk, og mens de var der ventet jeg ikke på et offentlig øyeblikk, men på et privat – så da min venn gikk på toalettet, kom mitt øyeblikk. Jeg fridde: ”Si ja, bli min!”. Jeg fikk ”ja” og vi har vært gift i 31 år.

Guds valg av arena for sitt frieri var også ganske originalt, og hadde sikkert gjort seg bra som reality-TV – en stall i Betlehem. Det var kun et begrenset antall som tok imot frieriet der og da. Kanskje det var fordi barnet var svøpt. Det var ingen åpen favn. Gjennom sitt virke ble Jesu favn åpnet mer og mer inntil den ble åpnet vidt på korset på Golgata. Frieriet var universelt. Fra da av gjaldt det alle, og det gjelder enda – ”Si ”ja”, bli min!”. Når to sier ”ja” til hverandre besegles dette gjennom ekteskap. De går til alters og stadfester sitt ”ja, jeg er din!”. Det er en naturlig respons også når du sier ”ja” til Guds frieri!