Det er noen tekster fra Bibelen som jeg kunne tenke meg å få andre spesialister enn teologer til å fortolke. Liknelsen om den uhederlige forvalteren er en slik tekst. Jeg vil gjerne lytte til Eva Jolys utleggelse dersom hun skulle finne på å komme med en slik.
Jeg lukter nemlig korrupsjon når jeg leser dagens tekst* – og jeg innrømmer det med en gang: Dette er for meg en av de vanskeligste tekstene i Det nye testamentet.
Liknelsen er tydelig. En forvalter har sløst bort en formue ved å gi lån med dårlig sikkerhet. Når det blir oppdaget mister han jobben. Løsningen er å drive inn deler av pengene ved å samarbeide med låntakerne om forfalskning av gjeldsbrevene.
Motivet hans er ”korrupt” i den forstand at han håper at de han hjelper på denne måten vil gi ham en gjenytelse når han blir ”arbeidsledig”.
At herren hans mener at han har handlet klokt, kan jeg også delvis forstå. Det ”kloke” kan ha minst to fortolkninger:
- 1. For forvalterens egen del var det ”klokt” å gjøre det beste ut av en situasjon som hadde blitt desperat, men det var ikke ensbetydende med en positiv sanksjon av ”metoden” som ble valgt.
2. Herren, som i utgangspunktet så hele formuen som ”tapt”, mente det var klokt fordi noe av formuen faktisk lot seg redde gjennom gjeldsforhandlinger. I så fall var det ikke korrupsjon, for herren kjente jo ikke til forvalterens egentlige motiv.
En artig teori, og hver for seg har disse ordene mye å si oss. Det er når de kommer i et ”knippe” knyttet til den samme liknelsen, at det begynner å bli utfordrende for de ”små grå”.
Det jeg tar med meg inn i denne dagen er: Når det er vanskelig å forstå en tekst i et stort perspektiv – må jeg lete i detaljene – og – når det vankelig å forstå en tekst i mikroperspektiv må jeg lete i den store sammenheng. Kanskje det også er en form for å være
- ”tro i smått …” og ”…også tro i stort”
* Luk 16:1-13
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar