Jeg tror jeg vet hva som vil få en snekker til å bli ordentlig sinna!
På tross av at jeg giftet meg inn i en familie med ordentlige fagfolk, våger jeg å kalle meg hobbysnekker. Det er en hobby jeg elsker. Når noen spør meg hva jeg ønsker meg til bursdag eller jul svarer jeg som regel: ”En pakke spiker!”
Prioritering av hva jeg ser på TV bekrefter inntrykket. Det er ikke mange TV-program som frister, men er jeg hjemme når de står på sendeskjema, lærer jeg stadig nye triks av å se på ”Sinnasnekker’n” og ”Tid for hjem”.
Tjenesten i Frelsesarmeen har også bidratt til å øke interesse og kunnskap om bygninger. Til å begynne med var det ”nøden” som gjorde at jeg måtte foreta enkle reparasjoner fordi det ikke fantes penger til å leie inn fagfolk i fattige bygdekorps. Og dersom jeg måtte bruke en mester, gikk jeg sammen med ham for å ”lære”.
Selv om jeg har lært mye, er jeg ikke utlært, men en ting vet jeg: Grunnmuren må være i orden. Svikter den kan jeg garantere at snekker’n blir ordentlig sinna!
Jeg er også ”snekker” i eget liv. Det er ikke en hobby, og det er et ansvar som ikke kan overlates til andre. Fordelen er at jeg kan gå sammen med en mester å lære, og enda bedre: Mesteren har selv sørget for grunnmuren:
Det fine med ”byggverket” menigheten er at den ofte kjører program som kan gi meg tips om hvordan jeg kan passe på ”bygget” mitt, enten det trenges ”Total makeover” eller små reparasjoner. Slike program ønsker jeg å få med meg!
----------------------------
Publisert i Krigsropet nr 34 - 2011 - PDF
På tross av at jeg giftet meg inn i en familie med ordentlige fagfolk, våger jeg å kalle meg hobbysnekker. Det er en hobby jeg elsker. Når noen spør meg hva jeg ønsker meg til bursdag eller jul svarer jeg som regel: ”En pakke spiker!”
Prioritering av hva jeg ser på TV bekrefter inntrykket. Det er ikke mange TV-program som frister, men er jeg hjemme når de står på sendeskjema, lærer jeg stadig nye triks av å se på ”Sinnasnekker’n” og ”Tid for hjem”.
Tjenesten i Frelsesarmeen har også bidratt til å øke interesse og kunnskap om bygninger. Til å begynne med var det ”nøden” som gjorde at jeg måtte foreta enkle reparasjoner fordi det ikke fantes penger til å leie inn fagfolk i fattige bygdekorps. Og dersom jeg måtte bruke en mester, gikk jeg sammen med ham for å ”lære”.
Selv om jeg har lært mye, er jeg ikke utlært, men en ting vet jeg: Grunnmuren må være i orden. Svikter den kan jeg garantere at snekker’n blir ordentlig sinna!
Jeg er også ”snekker” i eget liv. Det er ikke en hobby, og det er et ansvar som ikke kan overlates til andre. Fordelen er at jeg kan gå sammen med en mester å lære, og enda bedre: Mesteren har selv sørget for grunnmuren:
- ”Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.”
1 Korinterbrev 3:10-17
Det fine med ”byggverket” menigheten er at den ofte kjører program som kan gi meg tips om hvordan jeg kan passe på ”bygget” mitt, enten det trenges ”Total makeover” eller små reparasjoner. Slike program ønsker jeg å få med meg!
----------------------------
Publisert i Krigsropet nr 34 - 2011 - PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar