Eirik kom med en spennende kommentar til refleksjonen ”Prøverommet” som ble publisert sist mandag. Han påpekte at det er like viktig å gjenkjenne Guds nærvær som den ondes nærvær. Vi trenger mennesker blant oss som ”kjenner igjen” Herren eller hans sendebud. Hadde Peter kastet seg i vannet for å komme fram til Jesus om ikke Johannes hadde sagt: «Det er Herren.»1? Vi trenger mennesker som ikke bare er i stand til å avsløre den onde, eller for den del menneskelige fantasier, men som kan bekrefte at det er Herren.
Mange har et anstrengt forhold til nådegaven å bedømme ånder fordi det forbindes med å fokusere på det negative, men tenk om det handler minst like mye om å gjenkjenne Herren. Da blir det ikke bare vokterens gave, men inspiratorens gave: «Det er Herren.»
Eirik henviser også til en interessant link2:
James W Goll skriver noe om denne spesifikke gaven som jeg forsøker å formidle når jeg underviser om nådegaver generelt:
”Gud tar ikke bare gaven å bedømme ånder og ’plugger den inn i deg’ ferdig utviklet. Vanligvis trenges det masse øvelse å bli god til det, og læreprosessen involverer å gjøre feil.”
Når Gud gir meg en gave, er det opp til meg å pakke den opp, gjøre meg kjent med den og begynne å bruke den i samsvar med ”bruksanvisning” eller ”vaskeseddel”. Enkelte gaver kan være som et puslespill eller en legomodell som skal bygges. ”Råvarene” er der, men byggingen er opp til meg under Åndens veiledning. 3
1 Joh 21:7
2 Developing Our Spiritual Senses!
3 Dagens tekst: 1 Kor 12:4-11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar