Det er historier i Det gamle testamentet som er vanskelige å forstå. Kulturforskjeller og distanse i tid kan være viktige årsaker til det. Utfordringen er om det finnes noe allmenngyldig i disse beretningene, eller om de utelukkende skal tolkes inn i sin samtid. Dagen tekst* hører til denne kategorien. Gjennom kirkehistorien har beretningen om Onan ofte blitt tolket ”allmenngyldig” i den forstand at den er brukt som et bibelsk belegg for at onani er ”synd”.
Det er neppe 'spill av sæd' som vekker Herrens vrede, men Onans opprør mot en samfunnsordning. Å gi Tamar, sin brors enke, barn var et bidrag til enkens økonomisk sikring både i nået og i alderdommen der barna kunne forsørge henne. Onan satte Tamars framtid i fare.
Jeg er ikke i tvil om at det er riktig å tolke en slik samfunnsordning inn i forhistorisk tid og kultur. Er det da i det hele tatt noen vits å lese en slik beretning? Er det noe allmenngyldig å ta med seg inn i en sommerdag i 2011?
Ja, jeg har et ansvar for at rettferdighet skjer i min samtid**. Lar jeg et slikt ansvar ”gå til spille” settes framtiden i fare. ”Å være seg selv nok” er en trussel mot et hvert fellesskapet – ikke minst når bildet utvides til å så 'den gode sæd'. Går den muligheten til spille, er framtiden virkelig i fare!
* 1 Mos 38:6–26
** Det finnes en rekke analoge "problemstillinger" til Onans manglende oppfyllelse av sine forpliktelser overfor samfunnsordninger. "Svart arbeid" og "Snylting på skatten" er et par eksempler fra ei liste som kunne blitt veldig lang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar