Å vite når jeg skal tie – et skritt på reisen

Det er en tid for alt, skrev forkynneren og så kom det en tirade av motsatser som blant annet slo fast at det er

«en tid for å tie, en tid for å tale»
Fork 3:7b

Jeg må innrømme at jeg har nok vært ivrigere når det gjelder å benytte taletiden enn tietiden, men jeg er blitt mer bevisst på å trekke pusten og lytte i stedet for å tale. Noen ganger lykkes jeg, men ikke alltid.

Etter at Jesus hadde bekreftet for Peter at bekjennelsen hans var riktig, kom han med et pålegg som sikkert virket underlig på disiplene:

Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
Matt 16:20

For noen dager siden slo jeg fast at bekjennelsen av hvem Jesus er, er viktig også for andre.  Da kan det virke litt rart at Jesus kom med en slik beskjed. 

Sitatet fra Forkynneren er en del av forklaringen. Det handlet nemlig om å «kjøpe tid». Jesus visste at han hadde knapp tid til å undervise disiplene om det som skulle skje i Jerusalem. Dersom disiplene begynte å spre nyheten om at Jesus er Messias, kunne han risikere å bli steinet før de nådde Jerusalem. Jeg tror den enkle forklaringen er at Jesus trengte hvert minutt på reisen til forberedelse og undervisning. Om noen dager kommer jeg tilbake til når det er tid for å tale.

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å lytte til hva Herren sier når det gjelder å tie eller å tale.

Dagens ‘manna’:

Gud, fortell meg når jeg skal tie!

-------------------------------------
* Noe fikk meg til å tie også da jeg var ung

Åndelig sensitivitet

Er noen mer åndelig sensitive enn andre?
Handler det om å øve opp en åndelig «sans»?

Jeg vil reflektere litt rundt dette i dag, men sitter ikke med fasiten. Bakgrunnen er verset som jeg også stanset ved i går:

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
Joh 11:20

Hvorfor hørte Marta at Jesus kom? Jeg tror svaret er ganske enkelt: Hun ventet på ham. Riktignok ønsket hun at han hadde kommet for lenge siden, men jeg tror hun fortsatte å vente. Dessuten kjente hun ham slik at hun visste at det var han som kom. Var hun mer sensitiv enn Maria?

Neppe, men kanskje Maria ikke lyttet akkurat da?
Jeg er blitt opptatt av å trene andre i å lytte etter Gud. Jeg tror veldig mye handler om trening. 

Når du leser dette er Magna og jeg på vei til Moskva. Der skal vi være sammen med offiserene i Russland divisjon og dele fellesskap og undervisning i tre døgn. Noe av det vi skal snakke om er å trene opp de åndelige sansene slik at vi kjenner igjen Jesus når han kommer i vår hverdag. Det er mulig – ellers hadde han aldri sagt: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde (Hebr 3:7-8).

Dagens ‘manna’:

Jeg vil ha åpne ører og mykt hjerte

-----------------------------------------
PS På grunn av at det neppe er nett tilgjengelig på leirstedet der vi skal være de neste dagene, blir det pause i bloggingen fram til helgen.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor mye skal jeg si?

Da vi bodde i Øst-Europa lærte vi fort at vi kun fikk svar på akkurat det vi spurte om. Dersom det var annen viktig informasjon relatert til emnet som vi ikke spurte om, fikk vi den heller ikke. Inntil det gikk opp for oss at dette var en del av kulturen, førte mangel på tilstrekkelig kunnskap til en god del ekstra arbeid.

Det kan være en stor utfordring å vite hvor mye jeg skal si. Da tenker jeg ikke på dilemma i forhold til konfidensialitet – på det området er det klare kjøreregler, men mere på å få sagt det aller viktigste uten å blande inn egne tanker og behov i formidlingen.

Jeg tolker dagens vers slik at Jesus stod overfor liknende utfordringer:

«Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
Joh 8:26

Dette kan tyde på at Jesus kunne hatt god lyst til å «lese dem leksa» enda tydeligere enn han allerede hadde gjort, men at han begrenset seg til å tale det han hørte fra sin Far når han underviste og forkynte. Jeg tror at Jesus også lyttet til sin Far i det daglige sosiale liv, men ser for meg at han i det sosiale liv var helt og sant menneske og deltok i samtaler om maten de spiste, været, årets avlingsmuligheter og andre naturlige emner som dukker opp når mennesker kommer sammen.

Jeg ønsker å ha Jesus som forbilde i alt som angår mitt liv og min tjeneste, inkludert i formidlingen av evangeliet. Det betyr at jeg ikke fokuserer på det jeg kunne hatt lyst til å si, men lytter til ham som taler sant, lytter til Far.

Dagens ‘manna’:

Lytte først, snakke så!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Har Gud en benk full av innbyttere?

Da Gud ba Reinhard Bonnke om å gjøre et evangeliseringsframstøt i Europa, spurte den kjente predikanten:
 - ”Hvorfor – du har jo lagt Afrika på mitt hjerte?”  

Herren svarte på denne måten: 
 - ”Du er ikke mitt første valg, men de to jeg spurte før deg sa nei!”

Bonnkes respons var 
 - ”Om jeg er ditt tredje valg, vil jeg gjøre en førsteklasses jobb”. 

Dermed ble aksjonen ”Fra minus til pluss” en virkelighet. 
Jeg har denne historien fra Bonnkes nestkommanderende, Oliver Raper, som jeg tolket ved lanseringen av aksjonen i Bergen.

I går leste jeg om hvordan Herren viste seg for Ananias i et syn og fortalte ham at Saul nå var i bønn, og så fortsatte Herren: 

"Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen."
Apg 9:12

Jeg regner med at ”Fra minus til pluss”-kampanjen (1) ikke var første gang at Guds første valg ikke sa ”ja”. Hva om Ananias sa ”nei” – hadde Gud da en reservebenk med Ananiaser for alle tilfellers skyld? Jeg lar spørsmålet stå ubesvart, men for meg er det en påminnelse om å gjøre det Herren ber meg om å gjøre.

Ved en anledning sa Jesus: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»(2). Jeg ber om at det ikke må bli en regel at det er en stein som må rope for en "jostein" så lenge  "jostein" var førstevalget. 

Dagens 'manna':

Herre, jeg ønsker å være klar når du ber meg om noe.

-------------------------------------
(1)

(2) Lukas 19:40 

Veien videre

I morgen vil jeg bevege meg videre. Perioden hvor jeg har fokusert på det profetiske, har vært bestemmende for at neste bok jeg vil ta for meg blir Efeserbrevet. Det er et brev jeg kjenner godt fra før, men denne gang vil ”oppholde” meg der til jeg er klar til å gå videre.

Men det vil alltid være en vei videre også når det gjelder det profetiske. Jeg er overbevist om at jeg helt til jeg blir hentet hjem kan bli mer lydhør for Herrens stemme. Det tror jeg gjelder alle troende:

Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,

Salme 25:14

Dagens ’manna’:

Forvent at Herren taler!

______________________________________

Du kan lese mer om å se og høre Herren HER

Mottakerforhold

Selv om jeg alltid har vært interessert i Øst-Europa generelt, var det dårlig med detaljkunnskap inntil vi fikk ordre dit i 2004. En av de få tingene jeg visste om f. eks. Kiev, var at det i Sovjettiden fantes en kraftig radiosender som sendte støy på mange ulike/varierende frekvenser. Jeg hadde hørt den selv på kortbølgen…

Hensikten med senderen var å forstyrre ”vestlig propaganda” i å nå fram til sovjetiske radiomottakere.

For et par dager siden oppdaget vi at det trådløse internettverket faller ut hver gang vi slår på den trådløse mikrofonen i plenumsalen på Jeløya. Vi har en utfordring med frekvenser som kommer for nær hverandre – men det lar seg løse.

I går skrev jeg at jeg ikke er i tvil om at Gud sender signaler 24/7, men at mottakerforholdene også spiller en viktig rolle. Det hadde vært enkelt om det bare handlet om Den hellige ånd og mottakeren, men når det profetiske er et emne, er det viktig å være obs på at det er mye som kan påvirke mottakerforholdene. Den onde ønsker å forstyrre Den hellige ånds frekvens. Det er ikke sikkert at han gjør det ved å sende ubehagelig støy, men han kan sørge for at vi blir bombardert med impulser – også impulser som virker gode, positive og logiske. Derfor er min mottakerposisjon viktig. Og hvor er det optimale mottakerforhold? Som alltid når jeg skriver om posisjon, er den i Kristus.  

Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3:20

Dagens ’manna’

Det som Ånden sier, høres best i Kristus

Gjenkjennelse

Evnen til å kjenne igjen kommer tidlig i et menneskes utvikling. Psykolog Bjørg Røed Hansen skriver: 

Kan en to dager gammel baby kjenne igjen sin egen mamma på lukten? For å få spebarn til å svare på dette la forskere et brystinnlegg fuktet med morens melk på puten til høyre for barnet. Til venstre la de et brystinnlegg fuktet med melk fra en annen kvinne. Spebarnet snudde hodet mot høyre. Da innleggene ble byttet om, snudde barnet hodet mot venstre.

Hvorfor er det slik? Jeg tror svaret er enkelt: Instinktivt kjenner barnet igjen den som har født det fram. Da jeg ble frelst, ble jeg gjenfødt ved Den hellige ånd. Dersom det er likheter mellom den fysiske og den åndelige verden betyr det at jeg veldig tidlig instinktivt vil kjenne igjen den som har gitt meg åndelig fødsel.

I spedbarnets utvikling er det flere og flere sanser som setter barnet i stand til å gjenkjenne. Etter kort tid kjenner det også igjen morens stemme. Det forstår ikke det som sies, men det forbinder stemmen med noe trygt og godt. Etter hvert forventer det også at omsorgspersonene skal ”gi lyd”.

Jeg tror ikke Gud er annerledes. Han vil at jeg skal være trygg på ham, og han vil tale til meg. Det er han som har gitt meg liv, og han elsker sitt barn og vil kommuniser med det.

Jeg tror denne tilliten er viktig når vi leter etter svar på hvordan vi skal kjenne Guds stemme. Jesus sier om seg selv at han er sannheten. Bibelen understreker gang på gang at jeg er i Kristus. Ergo er jeg også i sannheten. Til Pilatus sa Jesus: Hver den som er av sannheten, hører min røst. Joh 18:37. 

Dagens ’manna’

All logikk tilsier at jeg bør forvente å høre hans røst.

____________________

I morgen: Hva er hans røst?

Gehør

”Ennå har jeg mye å si” sa Jesus rett før sin død. Deretter forklarte han at det er Den hellige ånds oppgave å ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Joh 16:12-15

Grunnen til at Jesus ikke hadde sagt alt, var at disiplene ikke kunne bære alt der og da. Videre forklarer Jesus at Ånden (Talsmannen) ikke skal tale ut fra seg selv, men si det han hører.

En av kanalene Den hellige ånd bruker til å formidle det han hører er gjennom oss mennesker. Da er det viktig at den som skal videreformidle følger Åndens eksempel og ikke taler ut fra seg selv, men sier det han hører.

Men hvordan hører jeg? Det spørsmålet har jeg fått utallige ganger, og jeg kommer til å bruke noen dager på å reflektere over det. Jeg kan dele noen erfaringer som ikke er en fasit. Gud ivaretar oss i vår forskjellighet og legger oss derfor ikke på et samlebånd men behandler oss individuelt – men Ånden er den samme.

Utgangspunktet for å høre, er å lytte. Innen musikken snakkes det om absolutt gehør. En person som har en slik evne, kan umiddelbart si hvilken tone som spilles. De helt ”ekstreme” kan f. eks. si at det er en ”B”, men at ”den er litt høy”. Jeg har ikke absolutt gehør, men som ung ønsket jeg at jeg hadde det. Jeg lyttet intenst – gjettet og prøvde om det var riktig ved å slå tonen på pianoet. 

En metode var å ta utgangspunkt i den dypeste tonen jeg kunne synge (min grunntone) og så ”telle meg fram” derfra. Ulempen er at grunntonen kan påvirkes av ytre faktorer – f. eks. forkjølelse. Men dersom det til og med var flerstemt musikk, var det mulig å lytte etter ”varmen” eller ”klangfargen” i de forskjellige toneartene. Det er f. eks. en mykere klang i B-tonearter enn i #-tonearter. I dag kan jeg treffe, men ikke alltid – men når jeg ikke treffer kommer jeg som oftest ganske nær.

Da jeg ble frelst, ble Den hellige ånd ”grunntonen” i mitt liv. Når jeg lytter og hører noe jeg tror Gud vil skal fram, tar jeg utgangspunkt i ”grunntonen” og leter etter ”klangfargen”. Jeg prøver å sjekke om det påvirkes av ytre faktorer. I dag kan jeg treffe – men ikke alltid. Uten sammenlikning – Det gjorde heller ikke Paulus: ”For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.” 1 Kor 13:9

Dagens ’manna’:

Det profetiske handler om ”lyttetrening” og ydmykhet

Hvordan kommer jeg i gang?

Spørsmålet er sikkert relevant i mange sammenheng, men jeg har ofte hørt spørsmålet knyttet til nådegavebruk generelt og det profetiske spesielt. Jeg sitter ikke med fasit, men jeg tror det er tre faktorer som er viktige forutsetninger:

1. Jeg er villig til å være et redskap på Guds premisser

2. Jeg er villig til å overlate kontrollen til Gud

3. Jeg er villig til å lytte til hva Gud vil si

Ad 1) En av utfordringene jeg har er at jeg har forutinntatte oppfatninger om hva en profeti er, hvordan Gud skal formidle den til meg og hvordan jeg skal formidle den videre. Det er Gud som er Gud og da må han få bestemme. Naaman holdt på å gå glipp av en helbredelse fordi han hadde forutinntatte oppfatninger om hvordan den skulle formidles – se 2 Kong 5:9-12

Ad 2) I følge Maslows behovspyramide, er trygghet det jeg søker når de fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste ”sitt liv” for så å finne det igjen. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå alt som skjer – se Matt 16:25

Ad 3) Villighet til å lytte er ensbetydende med at jeg villig til å bruke tid på å lære Guds ”stemme” å kjenne. Det skal jeg skrive mer om i morgen – se Åp 2:7

Er disse forutsetningene til stede, tror jeg Gud kan tale gjennom meg.

___________________________

Illustrasjonen er hentet fra boka ”Å forkynne Guds storverk - Retorikk for kristen forkynnelse og bibelbruk” av Kjell Arne Morland