Den viktige siste leksen – en tid for alt *

ENGLISH
De fleste Bibellesere vet at Lukas skrev både et evangelium og Apostlenes gjerninger (1). Evangeliet slutter med at Jesus ble tatt opp til himmelen, mens Apostelgjerningene begynner med den hendelsen. Det er fullt samsvar mellom de to versjonene ettersom veien mellom Jerusalem og Betania gikk over Oljeberget. Beskrivelsen av hendelsen i Lukas er mye kortere, men jeg synes den er veldig vakker:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
Lukas 24:50-51

Det siste minnet disiplene har av Jesus er at han med løftede hender velsigner dem, og så blir han tatt opp til himmelen mens han velsigner. Jeg tror at det ligger en siste lekse i den handlingen. 
«Dere er aldri nærmere himmelen enn når dere velsigner hverandre!»

Det er klart at det siste minnet festet seg som noe viktig. Og det har fulgt alle disipler ned gjennom historien. Vi velsigner fordi Jesus gjorde det og vi vet hvorfor. Det er fordi Guds velsignelse, Guds gode ord over oss, er det beste vi kan gi og ta imot. Kanskje Jesus brukte ordene alle jøder kjente, men kanskje han sa: «Jeg velsigner deg og bevarer deg, jeg løfter ansiktet mitt mot deg og er deg nådig, jeg løfter åsynet mitt mot deg og gir deg fred!» (2). Ja, kanskje det var akkurat slik.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil løfte hendene mine og velsigne!

------------------------------------
(1) Begge bøkene er skrevet til Teofilus som sannsynligvis var en som hadde kommet til tro i menigheten i Rom.
(2) 4 Mos 6:24
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

"Jostein er i et forhold"

Slike meldinger dukker opp i sosiale media fra tid til annen. Vi vet hva det betyr, men i utgangspunktet står alle i mange forskjellige typer forhold.

Forholdet jeg har til Magna har vart i snart 39 år, og jeg føler meg temmelig trygg på at det ikke blir brudd der før «døden skiller oss ad». Forholdet er verdifullt og godt, derfor forsøker vi å bevare det slik. Vi snakker både om det som er vanskelig og det som er godt i livet, og vi forsøker å oppmuntre hverandre med gode ord og til å utvikle våre gaver og talent.

I går nevnte jeg at preposisjoner kalles styreord på nynorsk. I dag vender jeg meg til det "danske sprog". Der kalles de "forholdsord". Som alle mennesker er jeg altså i et forhold til Gud. Det forholdet er også godt og verdifullt og et forhold jeg ønsker å ta vare på. Jeg snakker med ham om det som er vanskelig og det som er godt, og vi oppmuntrer hverandre med gode ord. Gode ord – er som kjent «Eulogia» på gresk, og i Bibelen blir det oversatt med «velsignelse»!

Den mest brukte er den aronittiske:

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
4 Mos 6:24-26

Her brukes preposisjoner som er gode for et forhold. Herrens velsignelse lyses «over» meg – og han løfter ansiktet «mot» meg slik at vi kan møtes ansikt til ansikt. Et forhold er som nevnt også avhengige av at vi utruster hverandre slik at gaver og talent utvikles. Men er det en gjensidighet mellom Gud og meg på det punktet?

Til en viss grad vil jeg si «ja». Jeg vet at Gud klarer seg helt greit uten meg, og jeg tror Peter Dass hadde rett da han skrev: «Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde». Likevel tror jeg at Gud verdsetter og benytter min villighet til å tjene ham. I liknelsen om talentene sier herren til tjeneren: 

‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Matt 25:21

Gjensidigheten i Gudsforholdet er at jeg viser troskap i det han øser ut over meg:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.»
Apg 1:8

…og da Ånden kom over disiplene, var de tro i det de hadde mottatt og forvaltet det slik at det spredde seg. Her er et eksempel fra Peters vitnesbyrd etter at Ånden falt i huset til Kornelius:

da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen.
Apg 11:15

I et forhold er det viktig å ta vare på det gode «samvirket».
Dagens ‘manna’:

Et godt forhold innebærer samvirke

----------------------------------------------
(1) Bildet er scannet fra en korrekturkopi av et intervju Marit Dehli har med oss i Krigsropet #15 2016. Der kan du lese om "Fred midt i terroren". Artikkelen er illustrert med flere bilder av Kristianne Marøy. Bladet kommer fra trykken i nær framtid.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Evangeliet etter Hårfagre

En av de første beretningene fra vikingtiden som jeg kan huske ble fortalt til meg, var beretningen om Harald Hårfagre. Løftet om å la håret gro til han hadde samlet Norge til ett rike, ga ham etter hvert en bemerkelsesverdig manke, og jeg husker hvordan jeg i fantasien tenkte meg at han så ut.

Det var omtrent i samme alder at jeg lærte beretningen om Samson som lot håret gro – det også knyttet til et løfte. 

Men det tok noen år før jeg oppdaget forskriften for nasireerløftet i 4 Mos 6:1-21 som Samson, og flere av bibelens personligheter, var knyttet til på livstid (bl. a. Samuel og Døperen Johannes). Sannsynligvis var det mye mer vanlig at dette var et temporært løfte for en periode på minimum 30 dager; et bindende løfte om en periode spesielt innviet til Herren.

Det er interessant å legge merke til at Paulus tok med seg denne skikken inn i sitt liv som Messiansk jøde:

I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte.
Apg 18:18

Jeg vet ikke om det var et eget behov eller pragmatisme (= hensynet til jødene) som fikk Paulus til å gjøre dette. Men det er mye som tyder på at han for sin egen del levde som en jøde (Apg 21:24-26) og at motivet ganske enkelt var det som er hans personlige kommentar og vitnesbyrd:

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
1 Kor 9:19-23

Dagens ’manna’:

Jeg vil at hele livet mitt skal være motivert av evangeliet.

--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Å tenke som en tjener

I går nevnte jeg at Jesus ga avkall på sitt eget og siterte fra Filipperbrevet. Avsnittet begynner slik:

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Fil 2:5

Å tjene begynner i hodet. Det er motivet det kommer an på. Jeg kan gjøre det som er riktig, men med feil motiv. Mange har gått i den fella. Amasja er et eksempel. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte (2 Krøn 25:2), mens andre får et bedre vitnesbyrd: Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast (4 Mos 14:24).

Warren skriver at tjenere tenker:

• mer på andre enn seg selv
• som forvaltere mer enn som eiere
• på oppdraget sitt, ikke på hva andre gjør
• at de har identiteten sin i Kristus
• at tjenesten er en mulighet, ikke en plikt

Dagens ’manna’ er et gammelt kor:

Ham å tjene, det er glede, mer enn alt!

-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 34 av 40 (6 dager igjen av 2012)

Hva får Gud til å smile?

Illustrasjonsbildet er fra ei bok med muntre historier fra norsk kristenliv som kom for noen år siden. Jeg overbevist at det skjer en del på jorda som morer Gud så vel som mennesker. Men spørsmålet: ”Hva får Gud til å smile?” handler om mer enn humor. Paulus oppfordrer: "Prøv hva som er til glede for Herren!" Ef 5:10. 

Den engelske ”New Living Translation” oversetter andre ledd i den aronitiske velsignelsen: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg…” med: ”Må Herren smile til deg…” 4 Mos 6:25. Og når salmisten ber:
”La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!” oversetter The Message med: ”Smil til meg, din tjener, lær meg å leve på en riktig måte” Salme 119:135

Disse smilene er basert på en nær relasjon. Det er forskjell på humorsmilet og det varme relasjonssmilet. Jeg tror det er det personlige forholdet som framkaller Guds smil . Han ønsker å være en del av hele livet mitt, og jeg vil være en del av hans. Det handler om gjensidig tillit.

Dagens ’manna’:

Gud smiler når jeg stoler på ham.

________________________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 9 av 40 (31 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 14. mars 2025 

Fiskeren Markus

Jeg har alltid tenkt at nå må jeg få lest boka ”Kilden” av Gabriel Scott. Det har jeg aldri fått gjort, men jeg vet likevel litt om innholdet.

Da jeg var 12 år kjøpte mamma boka og hun kunne ikke la være å lese bruddstykker høyt for tilfeldig tilstedeværende (og takk og lov for det!). Hennes fascinasjon over fiskeren Markus var smittende, og jeg har aldri glemt fiskerens enkle filosofering:
Når folk så en av teinene hans, konkluderte de at det måtte være Markus sitt arbeid på grunn av kvaliteten, men de samme menneskene var blinde for den fullkomne naturens Skaper. Hvordan er det mulig? tenkte Markus.

Jeg vet ikke om Scott hentet inspirasjon fra Hebreerbrevet, men det finnes utvilsomt noen parallelle tanker:

Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
Hebr 3:4

Igjen er det behovet for å sette Jesus i perspektiv som er motivet for å anvende dette bildet. Denne gang er det ikke i forhold til englene, men i forhold til Moses – og i sin tur ’menigheten’. Moses fikk nemlig dette vitnesbyrdet fra Herren: ”I hele mitt hus er han den mest betrodde.” ¹ Derfor er Sønnen verdig til å få større ære enn Moses² og han er satt til å styre Guds hus. Og dette blir dagens konklusjon og ’manna’

hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
Hebr 3:6

Et klart ”Halleluja” både for nåden som gjør at jeg er en del av huset og for styrelederen!
______________________________________
¹ 4 Mos 12:7
² Hebr 3:3

Kongens tale

Den brittiske kongen, George VI, gjorde inntrykk på meg med en inskripsjon på sarkofagen i Windsor Castle. Jeg leste mer om dette sitatet senere, og ble da klar over at kongen slet med talefeil. Da filmen kom for et år siden bestemte jeg at den vil jeg se – så på bursdagen min for et par uker siden så vi den prisbelønna filmen på DVD. Det er sterkt å se når mennesker ikke lar seg stanse av hindringer.

Moses hadde en liknende talefeil:

«Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.» … «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»
2 Mos 4:10-17

Gud fant en løsning ved å la Moses bruke Aron som talerør – men han var ”harm”. Jeg tror at Gud ville at Moses skulle stole på Ham! Kanskje han da hadde opplevd å bli legt fra problemet? Uansett valgte Gud en alternativ løsning for Moses. Jeg lurer på hvor mange ganger Vårherre må gjennom ei lang liste med løsningsalternativer når han samhandler med meg?
-------------------------------
Se også:

• Det ukjente
• Berømte taler

Håpets preposisjon

Vi kan oppleve at det er perioder i livet hvor vi er helt ute av stand til å gjøre noe med vår egen (eller andres) situasjon. Finnes det er preposisjon i troens språk for den ”håpløse situasjonen”?

I går skrev jeg litt om de døde bein i dalen. Jeg var litt i tvil om jeg skulle starte med preposisjonen ’til’ eller om jeg skulle velge ”håpets preposisjon”.

Da Esekiel så dalen med de døde beina kunne han ikke begynne med å tale profetisk ’til’ det han så, han fikk beskjed om å tale profetisk ’over’ det som var dødt. De døde beina kunne ikke respondere dersom det ble talt ’til’ dem for de var bokstavelig talt døde. Det var helt håpløst. Da må håpets budskap tales ’over’ dem. Nå kan vi også tale det motsatte av håp over det håpløse, og det kan få konsekvenser:

Som gutt leste jeg flere artikler i ”Det Beste”. Jeg husker en artikkel om ei jente som fikk leukemi og måtte gjennom en tøff behandling med cellegift. På vei hjem etter en behandling trodde foreldrene at jenta sov. Da falt følgende kommentar: ”Huff, hun ser allerede ut som en gammel dame!”
Jenta sov ikke og hørte hva som ble talt ’over’ henne. Selv om hun ble frisk av leukemien, tok det år med psykiatrisk behandling for å komme ut av autismen den uforsiktige bemerkningen hadde framkalt.

Det er situasjoner når vi trenger at noe godt kommer ’over’ oss. Noen ganger kan vi velge å stille oss ’under’ en slik innflytelse, mens andre ganger er det godt at det bare skjer. Her er noen eksempler:

• Herren la sitt ansikt lyse ’over’ deg og være deg nådig!¹
• «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer ’over’ dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» ²
• Men ’over’ Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. ³
• da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd ’over’ dem, akkurat som ’over’ oss i begynnelsen.⁴

Her er jeg, Herre, gjør det igjen!

¹ 4 Mos 6:25
² Apg 1:8
³ Sak 12:10
⁴ Apg 11:15

Løft blikket, Norge!

Jeg er glad for å være norsk, og av og til stolt av det også – men ikke alltid. Slik jeg ser det, er vår største utfordring nordmenns nesten grenseløse trang til sutring. Velferdssamfunnet har lagt opp til en masse rettigheter. Det er flott at det er slik, men i stedet for å generere takknemlighet ser vi ofte at velferdsgodene fører til en kravmentalitet som legitimerer sutring for de minste bagateller.

Det er få ting som virker mer nedbrytende på moral enn sutring. Herren visste det, og alt som skjedde med Israelsfolket under utvandringen fra Egypt viser hvordan det kan gå med en nasjon som blir mer opptatt av sutring enn av felles mål:

«Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
4 Mos 21:4–9

Det var ikke første gang de klaget, og denne gang brukte Vårherre giftslanger for å korrigere holdningene. Heldigvis ga han en frelsesmulighet ved at Moses fikk lage en kobberslange som han festet på en stang. De som løftet blikket til den, berget livet. Kobberslangen er et bilde på korsets mysterium * - og når sutringen tar overhånd i Norge, drømmer jeg om en nasjon som løfter blikket og ser flagget merket av et kors.

* Joh 3:14
Se også: En tenor i hylekoret

Kaleb – en soldat med en annen ånd!

Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.
4 Mos. 14:24

Innledning:
Kaleb og Josva sammen med ti andre speidere utforsket det lovede land. (Jfr. 4.M.13:30; 14:7). De så Foat landet var godt. Men bare Kaleb og Josva trodde at landet kunne tas!

La oss se litt nærmere på Kaleb:

1. UTSENDING
Han representerte seg selv.
Hvorfor seg selv?
Han hadde selv et ønske om å nå det lovede land.
Du representerer deg selv i dag - dine egne interesser.
Han var utsending for et folk.
Representerer du et folk?

Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
2 Kor 5:20 

2. VISJONÆR
Han så landet, han så mulighetene. Han presenterte mulighetene i Gud.
Du har også sett noe!
Hva gjør du med det du har sett?

Maria Magdalena:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh. 20:18

William Booth:

"I´ve found my destiny!"

3. ETTERFØLGER

"Han har fulgt meg!"
4 Mos. 14:24

Han visste at Gud ikke ville lede verken ham eller folket ut i noe de ikke kunne mestre.
Etterfølger = gå nye veier sammen med Herren!

En visjon kan virke konserverende hvis man ikke er åpen for nye visjoner.
Paulus en visjon om misjon - tenkte seg til Bitynia - det ble Makedonia:

Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
Apg 16:10 

4. TROFAST
Han sto på sitt også da han var i mindretall.
Det vil alltid være små mennesker med små tanker som vil ødelegge de store visjoner.
Tenk stort likevel!

Utfordring:

• Du er en utsending, hva har du sett? 
• Hva har du tenkt å gjøre med det du har sett? 
• Hvor går veien videre for deg? 
• Vil du være en trofast etterfølger?