Løft blikket, Norge!

Jeg er glad for å være norsk, og av og til stolt av det også – men ikke alltid. Slik jeg ser det, er vår største utfordring nordmenns nesten grenseløse trang til sutring. Velferdssamfunnet har lagt opp til en masse rettigheter. Det er flott at det er slik, men i stedet for å generere takknemlighet ser vi ofte at velferdsgodene fører til en kravmentalitet som legitimerer sutring for de minste bagateller.

Det er få ting som virker mer nedbrytende på moral enn sutring. Herren visste det, og alt som skjedde med Israelsfolket under utvandringen fra Egypt viser hvordan det kan gå med en nasjon som blir mer opptatt av sutring enn av felles mål:

«Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
4 Mos 21:4–9

Det var ikke første gang de klaget, og denne gang brukte Vårherre giftslanger for å korrigere holdningene. Heldigvis ga han en frelsesmulighet ved at Moses fikk lage en kobberslange som han festet på en stang. De som løftet blikket til den, berget livet. Kobberslangen er et bilde på korsets mysterium * - og når sutringen tar overhånd i Norge, drømmer jeg om en nasjon som løfter blikket og ser flagget merket av et kors.

* Joh 3:14
Se også: En tenor i hylekoret