I går skrev jeg litt om de døde bein i dalen. Jeg var litt i tvil om jeg skulle starte med preposisjonen ’til’ eller om jeg skulle velge ”håpets preposisjon”.
Da Esekiel så dalen med de døde beina kunne han ikke begynne med å tale profetisk ’til’ det han så, han fikk beskjed om å tale profetisk ’over’ det som var dødt. De døde beina kunne ikke respondere dersom det ble talt ’til’ dem for de var bokstavelig talt døde. Det var helt håpløst. Da må håpets budskap tales ’over’ dem. Nå kan vi også tale det motsatte av håp over det håpløse, og det kan få konsekvenser:
Som gutt leste jeg flere artikler i ”Det Beste”. Jeg husker en artikkel om ei jente som fikk leukemi og måtte gjennom en tøff behandling med cellegift. På vei hjem etter en behandling trodde foreldrene at jenta sov. Da falt følgende kommentar: ”Huff, hun ser allerede ut som en gammel dame!”
Jenta sov ikke og hørte hva som ble talt ’over’ henne. Selv om hun ble frisk av leukemien, tok det år med psykiatrisk behandling for å komme ut av autismen den uforsiktige bemerkningen hadde framkalt.
Det er situasjoner når vi trenger at noe godt kommer ’over’ oss. Noen ganger kan vi velge å stille oss ’under’ en slik innflytelse, mens andre ganger er det godt at det bare skjer. Her er noen eksempler:
- Herren la sitt ansikt lyse ’over’ deg og være deg nådig!1
- «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer ’over’ dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» 2
- Men ’over’ Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. 3
- da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd ’over’ dem, akkurat som ’over’ oss i begynnelsen.4
1 4 Mos 6:25
2 Apg 1:8
3 Sak 12:10
4 Apg 11:15
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar