Skjelettet

Jeg har tidligere nevnt min interesse for språk i denne bloggen. Den interessen har ikke alltid vært der. Det forteller meg at jeg gjennom hele livet har mulighet for å få nye interesser og vaner. Ordet ”grammatikk” fikk meg til å få ”frysninger” på barneskolen. Hvorfor i all verden skulle vi bruke tid på noe så tåpelig?

Jeg ”ga blaffen” i grammatikk – jeg snakket jo korrekt norsk uansett. Så da vi begynte med engelsk og senere tysk og fransk manglet jeg ”knaggene” å henge språkene på. Langsomt kom jeg til en erkjennelse av grammatikkens nødvendighet. Uten en slik erkjennelse hadde islandsk, koine-gresk og russisk vært umulige prosjekter.

Om bildet av en kropp kan brukes på et språk, er grammatikken skjelettet som bærer alle de andre ”ingrediensene”. Men uten ord, tonefall, setninger osv blir grammatikken som:

”En dal med døde bein”
Esek 37

Troen er som et språk – og troens skjelett er troens grammatikk. Da jeg begynte å forberede meg for Sommerfestival i sør tenkte jeg å forkynne hele ”grammatikken”, med verb, substantiv, pronomen, adjektiv osv – for alt dette er viktig og kan gi oss viktig åndelig innsikt. Det blir likevel for stort for en kort festival. Jeg har valgt å konsentrere meg om preposisjoner.

Preposisjon betyr ”stilt foran”. De legger med andre ord noen premisser eller forutsetninger. Dermed er også ”malen” lagt for de neste dagenes blogger.
Den første preposisjonen er ’til’.

De fleste forandringer begynner med ’til’:

• Esekiel måtte tale profetisk ’til’ livsånden og ’til’ Herrens folk.
• I beretningen om den fortapte sønn* står det at ”han kom ’til’ seg selv”, tenkte ”Jeg vil bryte opp og gå ’til’ min far” og ”brøt … opp og dro hjem ’til’ faren.”
• Og Jesus sier igjen og igjen: ”Kom ’til’ meg!”**

Jeg vet hvor jeg skal ta meg ’til’ i dag.

* Dagens tekst i bibelleseplanen: Luk 15:11-32
** F. eks. Matt 11:28 & Joh 7:37