Det handler om brennende lidenskap

Ordet ‘pasjon’ har blitt mer vanlig i det norske språket i vår tid. Det er mulig at det handler om engelsk påvirkning, og det er ikke umulig at Mel Gibsons storfilm om Jesu lidelse ‘The Passion’ også kan ha bidratt til å utvide vokabularet.  

Når jeg har jobbet som tolk, har jeg vanligvis oversatt 'passion' med «Lidenskap». Ordene beskriver noe som blir så viktig at alt annet blir av underordnet betydning.

Jeg er fremdeles i hellighetens og fruktens rike. Ønsket om hellighet og frukt er definitivt en lidenskap hos Paulus, og han er bokstavelig talt «grenseløs» i sin pasjon:

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
Rom 1:13

Det skulle bli mange flere hindringer før Paulus endelig kom til Rom. Den hellige ånd advarte ham mot lidelsene det ville medføre å dra til Jerusalem (1), men jeg tror Paulus så at veien til Rom gikk via Jerusalem. Han ville se frukt av sitt liv der også, koste hva det koste ville.

Det er mye som tyder på at Paulus var lidenskapelig av natur. Hans forfølgelse av de kristne før han selv ble frelst, kan tyde på det. Men det er ikke tvil om at forvandlingen han opplevde var motivasjonen for den «nye» lidenskapen. Jeg er overbevist om at hans menneskelige natur ville gitt opp under all den lidelsen han måtte gå gjennom (2). 

At det handler om noe annet enn naturlig lidenskap, har jeg sett i disipler jeg kjenner. Fra naturens side var de utrustet med minimalt med lidenskap, men ved Den hellige ånd ble de forvandlet til lidenskapelige «brannfakler».

Dagens ‘manna’:

Hellighet og fruktbæring forutsetter lidenskap

---------------------------------
(1) Se Apg 19:21 og Apg 21:10-13
(2) 2 Kor 11:23-29

Innvendinger

Mine innvendinger kan fort bli det som hindrer meg i å nå mine mål. Det er ikke feil å overveie konsekvenser ved beslutninger og se på mulige fordeler, ulemper og eventuell risiko. 

Bibelen oppfordrer til å bruke alle de gaver Gud har gitt oss – inkludert fornuften. Likevel blir mye av det Gud kan gjøre i, ved og gjennom oss her på jorden stanset av egne og andres innvendinger. Det Gud spør oss om er det som regel veldig lett å gi en respons på.

I og med at det var mange som var samlet utenfor graven til Lasarus, var ikke steinen den store hindringen. De var så mange at de lett kunne fjerne den. Innvendingene var derimot en større hindring. Det Jesus ba dem gjøre var hinsides all fornuft:

Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»
Joh 11:39

Det er altså ikke vanskelig å gjøre det han ber om, men det ble vanskelig fordi det var umulig å forstå. Han ba dem ikke om å forstå. Han ba dem heller ikke utføre et under. Han ba dem om å flytte en stein. Det er veldig lett å forstå innvendingene til Marta. Og det blir ofte den store utfordringen. Det er lettere å forstå og forsvare innvendingene enn det «rare» Gud ber oss gjøre. Vi er redde for å miste ansikt foran andre mennesker, derfor velger vi det som synes fornuftig framfor det som er umulig å forstå. Men Jesus gir ikke opp - det kommer jeg tilbake til i morgen!

Dagens ‘manna’:

Nåde over nåde er å få en sjanse til!

-------------------------------------------
* Luk 14:28-32

Stein til besvær?

Når Johannes beskriver Lasarus’ grav, tar han med en informasjon som sannsynligvis ikke ble oppfattet som en sensasjon.

Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.
Joh 11:38b

Det var slik en grav skulle være. Steinen foran åpningen var så tung at større dyr ikke kunne dytte den vekk. Den utgjorde dermed en hindring for Jesus som kom med følgende befaling: «Ta steinen bort!»

Det er ikke vanskelig å se dette som en kontrast til diskusjonen rundt steinen som ble rullet foran Jesu grav. I Johannes-fortellingen kommer de besøkende til Jesu grav og oppdager at «steinen foran graven er tatt bort». Det står ingenting om hvem som gjorde det.
Men med oppvekkelsen av Lasarus som overture overlates leserne til å trekke sine egne konklusjoner: – Mon om den ikke ble tatt bort på grunn av en guddommelig befaling også da Jesus sto opp? For Gud står selv naturkreftene til disposisjon, og for den oppstandne Kristus er verken en stein foran graven eller stengte dører en hindring.

Dagens ‘manna’

For Gud finnes det ikke fysiske hindringer

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Jeg har lov til alt

men ikke alt gagner. Det var Paulus som skrev dette – ja, faktisk skrev han det to ganger i det første brevet til korinterne*. Andre gangen fortsatte han med: ”Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp” (1 Kor 10:23). Dette er sagt i en sammenheng som handler om samvittighetens frihet, men utsagnet har relevans for mange sider av livet mitt.

Visst er det for eksempel legitimt å bli sint i enkelte situasjoner, men det er ikke sikkert det gagner eller bygger opp. Det kan også være forhold det kan være god grunn til å klage over, men gagner det?

Det var sikkert hensynet til hva som gagner og bygger opp som fikk Jesus til å komme med følgende oppmuntring til folkemengden:

«Hold opp med denne murringen!»
Joh 6:43

Murringen vil ikke føre folket dit de ønsket å komme. Igjen er det interessant å se koblingen til Moses. Det var ikke ytre hindringer eller fiender som gjorde at tiden i ødemarken ble førti år i stedet for førti dager, men folkets murring. 

Jesus, som framstår som en profet lik Moses**, visste dette. Dersom folkemengden skulle nå frem til evig liv, var ”murring” den største hindringen for å kunne ”spise livets brød” – det er vanskelig å spise og murre samtidig – bare prøv!

Å murre overfor Gud er fryktelig slitsomt – det gagner lite. Den fullkomne hvile ligger i fullstendig overgivelse – som ikke er det samme som oppgitthet.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å se hva som gagner og bygger opp!

-----------------------------------
* 1 Kor 6:12 og 10:23
** Se ”Ergo”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

 

Løsningsorientert optimisme

Jeg blir alltid glad når jeg møter løsningsorienterte mennesker, og forsøker å være det selv også. Optimistene ser mulighetene – pessimistene ser hindringene. Etter det som har skjedd de siste dagene trenger vi optimister.

Med en kropp preget av leddgikt står Jahn Teigen fortsatt på scenen og synger: Jeg tenker opp når jeg er nede for jeg er en Optimist
- derfor bruker jeg ham som illustrasjon i dag.

Dagens tekst* berører minst to hindringer for utbredelse av evangeliet. Den første handler om "fysiske begrensninger". Ved Genesaretsjøen var det en stor folkemengde som trengte seg sammen. Det var en fysisk umulighet å forkynne til dem på stranda. Den løsningsorienterte Jesus fant en båt, rodde litt fra land og hadde en perfekt ”talerstol”.

Den andre hindringen er ”negative erfaringer”**. Peter som har fisket hele natten uten å få fangst, nøler når Jesus ber ham dra ut på nytt. Likevel drar han ut på ’Jesu ord’ - og får oppleve et under.

Disse to hindringene er blant de mest vanlige unnskyldninger vi bruker for å la være å dele det glade budskap. Vi ser fysiske hindringer og har samlet oss negativ erfaring. Jesus etterlyser løsningsorientert optimisme og sier: ”Sett garna til fangst!”

* Lukas 5:1-11
** Negative erfaringer kan stå som overskrift over de siste dagene. For noen ekstremt brutale, men hele nasjonen er berørt. Gud, hjelp oss slik at det ikke hindrer oss i å bygge det samfunnet du vil at vi skal ha!

Smak av honning

Det er ikke sommer uten at deLillos’ ”Smak av honning” blir spilt på radioen. Jeg har fått smaken på honning og forstår godt at positive opplevelser finner sin sammenlikning i ”bienes gull”. Ole Brumm er helt sikkert enig – og kanskje Esekiel også?

Han sa til meg: «Menneske, ét det du finner her! Ét denne bokrullen! Gå så og tal til Israels ætt!» … Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.
Esek 2:3–3:4

Det er masse næring i Guds ord, og med tanke på disippeloppdraget er det nødvendig å ete det i rikelige mengder. Hindringene Esekiel møtte vil også være til stede i vår tid:

Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg…

…men blant disse menneskene er det noen som er mottakelige for kjærlighetens evangelium. For dem kan det være greit å møte en som har spist seg mett på ordet og som kan svare som Guds ord.

”Mine beste menn er kvinner!”

De sto på avstand og så på*, men var viktige disipler. De hadde fulgt og tjent Jesus mens han levde, og kvinnene kom til å spille en viktig, men ofte anonym rolle i utbredelsen av evangeliet etter at Jesus hadde dratt bort.

I Øst-Europa opplevde vi å møte mange flotte Jesuskvinner i Frelsesarmeen. Flere av dem hadde vært troende da bevegelsen kom til landene, men de hadde vært hindret i å stå i tjeneste på grunn av kvinnesynet i menighetene de hadde tilhørt. ”Endelig” hadde det kommet en mulighet for tjeneste for dem også. Catherine Booth hadde banet vei. Og det var ikke fritt for at Magna og jeg ofte siterte William Booths uttalelse: ”Mine beste menn er kvinner!”

I år er det 50 år siden Ingrid Bjerkås som den første kvinne ble ordinert til prest i Den norske kirke. Anne Christiansen er blitt en samlende økumenisk skikkelse for ”JesusKvinner” i Norge.
Selv om det er et stykke igjen, er vi kommet langt i Norge, men internasjonalt er dette fortsatt en kjempeutfordring – også for Frelsesarmeen.

”Det sto også mange andre kvinner der…”* avslutter dagens tekst. Hva er det som hindrer dem i 2011? I ei uke der samtlige tekster fokuserer på hindringer for evangeliet, er det viktig at kvinner blir satt fri til tjeneste i alle sammenhenger. For i Kristus er det ikke spørsmål om ’mann og kvinne’!

* Dagens tekst Mark 15:40-41
Se også: Hva er det med kvinner?

Uforståelige hindringer

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha kommet med et ’hvorfor’ i situasjoner hvor jeg har støtt på uforståelige hindringer. Når saken har vært god og intensjonene edle, har det vært lettere å forstå hindringene dersom kilden kan spores til ’demonisk’ motstand. Slike hindringer kan ofte være et tegn på at jeg er på rett vei, men problemstillingen er mer sammensatt enn som så:

”Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia;”
Apg 16:6-15

Saken var god, intensjonene edle, men så var det Den hellige ånd som ikke ga tillatelse. Det må ha vært vanskelig å forstå. Hva hadde skjedd dersom hindringene ble tolket som demonisk motstand?

Spørsmålet er hypotetisk, men av egen erfaring vet jeg hvor lett det er å ta imot et oppdrag fordi det ”treffer” noe jeg brenner for. Samtidig har jeg også opplevd ved flere anledninger å bli stoppet av Den hellige ånd. Det kan f. eks. ha vært spørsmål om forbønn i konkrete saker, hvor Den hellige ånd har hindret meg i å be slik den hjelpsøkende ønsket.

Tekstene denne uka handler om hindringer (talefeil, ungdommelighet osv). Historien om hvordan evangeliet kom fra Asia til Europa utfordrer meg først og fremst til å prøve ’kilden’ til hindringen: Kommer den fra meg, fra praktiske omstendigheter, fra den onde eller er det Den hellige ånd som leder i en helt annen retning? Klarer jeg å se det, kan det det bli mening i de mest uforståelige hindringer.

”Talerør”

I går var det Moses som klaget over manglende talegaver, i dag er det Jeremia. Hans unnskyldning var alder. Når jeg lytter til barnebarna lurer jeg på om talegaver har noe med alder å gjøre. Hos den yngste er det knapt nok tid til å puste… og stort sett er det sjarmerende.

Likevel kan det være mange grunner til at vi vegrer oss for å representere Herrens ”stemme”. Bare tanken på en slik mulighet er skremmende. Da kan det være greit å finne ut av hva som er min oppgave og hva som er hans.

Min oppgave er todelt:
* Å stadig dyktiggjøre meg i forhold til Guds ord og generell taleteknikk.
* Være åpen for at han kan virke gjennom meg

Hans oppgave er todelt:
* Det er han som kaller
* og som han sa til Jeremia: «Se, jeg legger mine ord i din munn…»
Jer 1:4-10

Dersom Gud åpenbarer sin skjønnhet i naturen er han like mye til stede i ei eng med markblomster som i et bed med roser. Når han åpenbarer seg ved å legge ”sine ord” i et menneskes munn vil ordene farges av menneskets personlighet, alder og kunnskap. Det han trenger er et villig ”talerør”*. Finner han det, kan han like gjerne bruke en "tiril-tunge" som en "løve-munn".

* kanskje det enda en gang handler om ”kanaler”?

Kongens tale

Den brittiske kongen, George VI, gjorde inntrykk på meg med en inskripsjon på sarkofagen i Windsor Castle. Jeg leste mer om dette sitatet senere, og ble da klar over at kongen slet med talefeil. Da filmen kom for et år siden bestemte jeg at den vil jeg se – så på bursdagen min for et par uker siden så vi den prisbelønna filmen på DVD. Det er sterkt å se når mennesker ikke lar seg stanse av hindringer.

Moses hadde en liknende talefeil:

«Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.» … «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»
2 Mos 4:10-17

Gud fant en løsning ved å la Moses bruke Aron som talerør – men han var ”harm”. Jeg tror at Gud ville at Moses skulle stole på Ham! Kanskje han da hadde opplevd å bli legt fra problemet? Uansett valgte Gud en alternativ løsning for Moses. Jeg lurer på hvor mange ganger Vårherre må gjennom ei lang liste med løsningsalternativer når han samhandler med meg?
-------------------------------
Se også:

• Det ukjente
• Berømte taler