”Talerør”

I går var det Moses som klaget over manglende talegaver, i dag er det Jeremia. Hans unnskyldning var alder. Når jeg lytter til barnebarna lurer jeg på om talegaver har noe med alder å gjøre. Hos den yngste er det knapt nok tid til å puste… og stort sett er det sjarmerende.

Likevel kan det være mange grunner til at vi vegrer oss for å representere Herrens ”stemme”. Bare tanken på en slik mulighet er skremmende. Da kan det være greit å finne ut av hva som er min oppgave og hva som er hans.

Min oppgave er todelt:
* Å stadig dyktiggjøre meg i forhold til Guds ord og generell taleteknikk.
* Være åpen for at han kan virke gjennom meg

Hans oppgave er todelt:
* Det er han som kaller
* og som han sa til Jeremia: «Se, jeg legger mine ord i din munn…»
Jer 1:4-10

Dersom Gud åpenbarer sin skjønnhet i naturen er han like mye til stede i ei eng med markblomster som i et bed med roser. Når han åpenbarer seg ved å legge ”sine ord” i et menneskes munn vil ordene farges av menneskets personlighet, alder og kunnskap. Det han trenger er et villig ”talerør”*. Finner han det, kan han like gjerne bruke en "tiril-tunge" som en "løve-munn".

* kanskje det enda en gang handler om ”kanaler”?