Uforståelige hindringer

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha kommet med et ’hvorfor’ i situasjoner hvor jeg har støtt på uforståelige hindringer. Når saken har vært god og intensjonene edle, har det vært lettere å forstå hindringene dersom kilden kan spores til ’demonisk’ motstand. Slike hindringer kan ofte være et tegn på at jeg er på rett vei, men problemstillingen er mer sammensatt enn som så:

”Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia;”
Apg 16:6-15

Saken var god, intensjonene edle, men så var det Den hellige ånd som ikke ga tillatelse. Det må ha vært vanskelig å forstå. Hva hadde skjedd dersom hindringene ble tolket som demonisk motstand?

Spørsmålet er hypotetisk, men av egen erfaring vet jeg hvor lett det er å ta imot et oppdrag fordi det ”treffer” noe jeg brenner for. Samtidig har jeg også opplevd ved flere anledninger å bli stoppet av Den hellige ånd. Det kan f. eks. ha vært spørsmål om forbønn i konkrete saker, hvor Den hellige ånd har hindret meg i å be slik den hjelpsøkende ønsket.

Tekstene denne uka handler om hindringer (talefeil, ungdommelighet osv). Historien om hvordan evangeliet kom fra Asia til Europa utfordrer meg først og fremst til å prøve ’kilden’ til hindringen: Kommer den fra meg, fra praktiske omstendigheter, fra den onde eller er det Den hellige ånd som leder i en helt annen retning? Klarer jeg å se det, kan det det bli mening i de mest uforståelige hindringer.