Lukten av evig liv

Det siste året har jeg snakket mye om «lukten av liv». Høsten som snart er forbi, er veldig vakker, men vi kjenner også lukten av råtnende blader som minner om at vinteren er like rundt hjørnet – ja, mange steder er den allerede veldig merkbar. 

Men i dag vil jeg igjen skrive litt om lukten av liv. Jeg tror at en gjenfødt kristen «lukter evig liv». Jeg kan ikke beskrive det som en fysisk lukt, men for meg er fysiske lukter ofte forbundet med atmosfære, og når jeg møter en gjenfødt bror eller søster så merker jeg det på atmosfæren og da blir det på en måte en «lukt». For meg er det en vellukt.

Og hva er så det evige liv?
Jeg tror det er viktig å gå til Johannes-evangeliet om minne om Jesu egne ord:

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
Joh 17:3

Paulus hadde et stort ønske: Å kjenne Kristus fullt ut (2). Det var målet han stormet mot hele livet. Jeg tror det var derfor han vant så mange for evangeliet. Han må ha luktet veldig sterkt!

Jeg måtte skrive dette på grunn av dagens vers i Johannes’ første brev:

Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
1 Joh 2:4

Det som ikke er sant og ekte, lukter i beste fall ikke, men jeg er redd at det som oftest lukter vondt.

Dagens ‘manna’:

Alt handler om å kjenne ham!

---------------------------
(1) Bildet er fra høsttakkefest i Sentralkorpset i Chisinau for noen uker siden (vi er soldater der og skal dit om noen timer). Der lukter det liv selv om det er høst!!!
(2) Se "Verdiløst skrap"
og ta gjerne med: "Hva er det evige liv?"

Samme lukt – forskjellig reaksjon

Jeg fortsetter i «luktenes» verden. Det er rart at vi kan reagere forskjellig på den samme lukten. En kjenner deilig lukt av egg, mens en annen lurer på om toalett-døra står åpen. Noen oster har en ekstrem odør, men for dem som liker ostens smak, kan lukten gi gode assosiasjoner. 

I går skrev jeg om narduslukten som spredde seg uhindret i «hele huset» og knyttet dette sammen med at Gud i Kristus … gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. Også den duften kan oppfattes forskjellig:

Bibelen sier klart og tydelig at vi skal overlate dommen til Gud. Likevel har jeg flere ganger opplevd at mennesker føler seg dømt når jeg deler min tro, og beskylder meg for å dømme. Dette har vært overraskende fordi jeg ikke har sagt et eneste fordømmende ord – kun delt min personlige trosopplevelse*. Noe av forklaringen på en slik reaksjon finner jeg i det Paulus skrev i fortsettelsen av verset jeg siterte i går:

For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst.
2 Kor 2:15-16

Det er stor forskjell på å kjenne duft av død og kjenne duft av liv. I møte med det kunnskapen om Den hellige Gud vil et menneske kjenne sin «stilling». Derfor blir «trosbudskapet» en duft av liv – en behagelig lukt – for den som blir frelst, og en ubehagelig lukt for den som ikke har sin sak i orden med Gud.

Det er interessant at nardussalven luktet «penger» (Mammon) for Judas – og «oppdrag» (kors) for Jesus – men det hører til fortsettelsen av fortellingen….

Dagens ‘manna’:

Når jeg presenterer det som lukter «liv» for meg, kan en som ikke tror, lukte «død»

………………………………………….
* Jfr refleksjonen «Varsel»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Dufter og lukter

For de fleste mennesker er lukten viktig for totalopplevelsen av en situasjon eller et sted. Noen er mer bevisste på det enn andre, og jeg tror også at de fleste ønsker å lukte godt. Det er umulig å reise med fly uten å bli minnet på å kjøpe en eller annen «godlukt».

Nardus ble brukt av romerske parfymemakere til å lage nardinum, en av de best ansette av de duftende oljene. På Jesu tid måtte nardus importeres til Israel og den var en dyr vare.

Leserne av Johannes-evangeliet i hans samtid, var sikkert godt kjente både med lukt og verdi. Det kan virke litt rart at Johannes presiserer at:

Hele huset ble fylt av duften.
Joh 12:3b

Det er interessant at lukt sprer seg uhindret. Og kanskje det er derfor Johannes understreker dette som egentlig er en selvfølgelighet. Men kanskje det er for å understreke at en vellukt skal knyttes til Jesu kropp? I så fall så vil lukten fra kroppen spre seg uhindret og fylle «hele huset». Jeg liker tanken på at dette også kan være en profeti som peker framover mot Jesu kropp til enhver tid.

Paulus var tydelig på «luktaspektet» som en naturlig del av etterfølgelsen: «Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2:14-15a). Kanskje intuisjonen Maria handlet på også innholdt dette aspektet av sannheten?

Slik var det den gang, og slik skal det være i vår tid:

Dagens ‘manna’:

Vi skal spre duften av kunnskapen om ham overalt!

…………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Innvendinger

Mine innvendinger kan fort bli det som hindrer meg i å nå mine mål. Det er ikke feil å overveie konsekvenser ved beslutninger og se på mulige fordeler, ulemper og eventuell risiko. 

Bibelen oppfordrer til å bruke alle de gaver Gud har gitt oss – inkludert fornuften. Likevel blir mye av det Gud kan gjøre i, ved og gjennom oss her på jorden stanset av egne og andres innvendinger. Det Gud spør oss om er det som regel veldig lett å gi en respons på.

I og med at det var mange som var samlet utenfor graven til Lasarus, var ikke steinen den store hindringen. De var så mange at de lett kunne fjerne den. Innvendingene var derimot en større hindring. Det Jesus ba dem gjøre var hinsides all fornuft:

Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»
Joh 11:39

Det er altså ikke vanskelig å gjøre det han ber om, men det ble vanskelig fordi det var umulig å forstå. Han ba dem ikke om å forstå. Han ba dem heller ikke utføre et under. Han ba dem om å flytte en stein. Det er veldig lett å forstå innvendingene til Marta. Og det blir ofte den store utfordringen. Det er lettere å forstå og forsvare innvendingene enn det «rare» Gud ber oss gjøre. Vi er redde for å miste ansikt foran andre mennesker, derfor velger vi det som synes fornuftig framfor det som er umulig å forstå. Men Jesus gir ikke opp - det kommer jeg tilbake til i morgen!

Dagens ‘manna’:

Nåde over nåde er å få en sjanse til!

-------------------------------------------
* Luk 14:28-32

Det lukter av ulydighet!

Da jeg leste dagens tekst (2 Mos 16:11-20) i leseplanen passet den så godt med hovedrefleksjonen ”Lydighetsskalaen” (se under). Da Gud sendte manna første gang ga han også en brukerforskrift. De som var ulydige, opplevde at det ”gikk mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint”. Ulydighet fører altså til:

1. Nedbrytning
2. Vond lukt
3. Dårlig stemning

Akkurat det motsatt av lydighet. Den fører til

1. Oppbyggelse
2. "Vellukt"
3. God stemning.

Ha en oppbyggende, velluktende og stemningsfull dag!
_______________
PS Husk 125 døgn i bønn!