Lukten av evig liv

Det siste året har jeg snakket mye om «lukten av liv». Høsten som snart er forbi, er veldig vakker, men vi kjenner også lukten av råtnende blader som minner om at vinteren er like rundt hjørnet – ja, mange steder er den allerede veldig merkbar. 

Men i dag vil jeg igjen skrive litt om lukten av liv. Jeg tror at en gjenfødt kristen «lukter evig liv». Jeg kan ikke beskrive det som en fysisk lukt, men for meg er fysiske lukter ofte forbundet med atmosfære, og når jeg møter en gjenfødt bror eller søster så merker jeg det på atmosfæren og da blir det på en måte en «lukt». For meg er det en vellukt.

Og hva er så det evige liv?
Jeg tror det er viktig å gå til Johannes-evangeliet om minne om Jesu egne ord:

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
Joh 17:3

Paulus hadde et stort ønske: Å kjenne Kristus fullt ut (2). Det var målet han stormet mot hele livet. Jeg tror det var derfor han vant så mange for evangeliet. Han må ha luktet veldig sterkt!

Jeg måtte skrive dette på grunn av dagens vers i Johannes’ første brev:

Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
1 Joh 2:4

Det som ikke er sant og ekte, lukter i beste fall ikke, men jeg er redd at det som oftest lukter vondt.

Dagens ‘manna’:

Alt handler om å kjenne ham!

---------------------------
(1) Bildet er fra høsttakkefest i Sentralkorpset i Chisinau for noen uker siden (vi er soldater der og skal dit om noen timer). Der lukter det liv selv om det er høst!!!
(2) Se "Verdiløst skrap"
og ta gjerne med: "Hva er det evige liv?"