Livets ord

Ny måned. Ny bok. Vitnesbyrdet fortsetter. Det blir ingen brå overgang eller pause. Om jeg skal bruke musikkens språk blir det riktig å si at det fortsetter i samme toneart:

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.
1 Joh 1:1

Det første brevet etter Johannes har mange paralleller til hovedtemaene i evangeliet. Jeg skulle ønske jeg visste hva som kom først, men det handler mer om nysgjerrighet enn viktighet. Jeg vil gå rett på innholdet i dagens vers, for jeg tror det også sier noe om forfatterskapet. Verset er i likhet med evangeliet kompakt med innhold, og helt fra starten er det vitnesbyrdet som står i fokus.

Det er interessant at flertallsformen «vi» er brukt. Det er «vi» som har hørt, sett og tatt på. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at Johannes kan ha hatt en skole av disipler som også fungerte som sekretærer for ham (1), men det kan også være at forfatteren gjør seg til «ett» med dem han skriver til. Den tanken hører jo også til det sentrale i det johanneiske tankegodset.

Men fokus på vitnesbyrdet er også et fokus på livet. Livet videreføres kun ved liv. Ja, det kan være interessant med kunnskap, med teologi, men det er det levende ordet som bringer liv. Og det levende ordet trenger en kropp å vitne gjennom. Jesus vitnet om ham som hadde sendt ham og gjorde ham kjent. «Vi» er de som han har sendt, og gjennom deg og meg – hans kropp i dag, videreføres livet gjennom vitnesbyrdet. Samme budskap, samme «toneart», et nytt vers i samme sang. Vitnesbyrdets sang!

Dagens ‘manna’:

Vær med og syng - med eller uten melodi!

... og velkommen til det første brevet etter Johannes!

-------------------------------------

(1) Se refleksjonen: "Underskrift"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’