«Stefanus-dagen»

2. juledag blir kalt «Stefanus-dagen» fordi han regnes som den første kristne martyr. Den liturgiske fargen for denne dagen er rød som er fargen for Ånden og kirken, blod, ild og martyrium.

På denne dagen tenker jeg på løytnant Diane Thompson. Vi studerte på offisersskolen samtidig. Hun ble drept av gerilja-tropper i Rhodesia i 1978. I 2007 ble oberst Bo Brekke skutt og drept da han og Birgitte ledet Frelsesarmeens arbeid i Pakistan. Bo var en av mine beste venner på tross av at det var altfor sjelden vi fikk anledning til å pleie vennskapet. Diane og Bo døde mens de utførte det som de opplevde som sitt kall som vitner – slike vitner må aldri glemmes. 

Ordet «vitne» kommer fra det greske ordet «martyr».

Da Jesus samtalte med Pilatus sa han: 

«For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. …» 

Johannes 18:37. 

Han visste også at det ville bety det ultimate offer.

På julaften delte jeg et av diktene hvor John Gowans samtaler med «Herren» om Gud som blir menneske. Dagens vers passer godt inn på Stefanus-dagen. Mysteriet og undringen fortsetter …

Her finner du både den norske og engelske versjonen av Å Herre . . . tiden er inne