Hovedrollen

Antallet roller et menneske har er det nesten bare fantasien som begrenser. Noen av rollene er vi bokstavelig talt født til. Jeg ble født som mann, sønn, hvit, norsk osv. og siden har rollene kommet som svar på forventninger hos meg selv, familien, samfunnet og sist men ikke minst Gud. Jeg er blitt mer og mer klar over at min hovedrolle i livet er å være vitne. Det er oppfordringen Jesus kommer med til lærlingene sine:

Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Joh 15:27

Bevisstheten om at jeg er et vitne henger sammen med det å være «hos Jesus». De unge i Frelsesarmeen på Sagene ville sagt at det er et resultat av å «henge med Jesus». Å være sammen med Jesus setter preg på dem som velger det. Sist uke var jeg sammen med Arne Skagen. For ham er det å vitne en helt selvfølgelig og naturlig del av livet. Det er ikke noe han bestemmer seg for å gjøre, men noe han er og gjør hele tiden. Det er viktig for Arne å formidle at det oppdraget gjelder alle. Han har også skrevet boka «Endelig mandag – hverdagsevangelisering for alle», som herved anbefales. 

Førstkommende lørdag er korpset i Risør vertskap for seminaret «Tro mellom venner» som bygger på boka med samme navn**. Den er skrevet av Steve Bell og er oversatt til norsk av Nina Janne Dalseth som også er seminarholder. Boka handler om å bygge vennskap med muslimer for å kunne snakke åpent om tro. Oppfordringen er: «Kom deg ut av kristenbobla!»

Det er ikke så rart da at strategien til denne verdens fyrste er å skape mistenksomhet og frykt slik at dialog blir umulig. Oppfordringen «Men også dere skal vitne» handler nettopp om å bygge relasjoner når vi kommer til hjem som er mottakelige for «fred»*

Dagens ‘manna’:

Guds fred kommer til dem som tar imot den!

………………………………………………….

«Dette landet vil ikke bli kjent med Kristi revolusjonerende kjærlighet gjennom kirkelige strukturer eller presteskapet, men gjennom vitnesbyrdet til hver enkelt kristen.» 
Justin Welby, erkebiskop av Canterbury i forelesningen "Revolutionary love" fra 5. mars 2015

* Luk 10:5-6 og Matt 10:11-12      **

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes