Når jeg har valgt å konsentrere meg om det som Bibelen skriver om perioden mellom påske og pinse, er det primært hvordan brikkene falt på plass for disiplene som interesserer meg. Noe lærte de gjennom det Jesus sa og gjorde, noe lærte de gjennom de erfaringene de gjorde selv.
Jeg har tidligere stanset for flere aspekter i fortellingen om de to som fikk Jesus som medvandrer på veien til Emmaus, og det er flere poeng å ta med seg. «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller» var argumentet for å få Jesus til å bli med inn som gjest. Etter at det gikk opp for dem at det var Jesus de hadde invitert inn, forsvant han fra dem. Da er det som om de blir grepet av en hellig uro:
«de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet»Det de hadde opplevd var så viktig at de måtte finne vennene sine med engang. Da var det ikke så viktig at det var kveld og 11 km å gå i mørke. Det var helt naturlig å gjøre det, selv om det ikke nødvendigvis var det mest fornuftige. Når det brenner i hjertet, blir det viktigere enn alt annet. Jeg liker begrepet ‘hellig uro’. Det får oss vanlige mennesker til å begynne en vandring. Det er ikke alltid vi vet hvor den ender, men er den ‘hellig’ vil den alltid føre til et mål, og noen ganger er selve vandringen målet fordi vi går sammen med noen.
Lukas 24:33
Dagens ‘manna’:
Jeg vil vandre rolig med hellig uro.-------------------------------------
(1) Ja, det er meg på vandring ned fra Gaustadtoppen.
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar