Noen får aldri nok

Det er fristende å si det om Peter, for han er betingelsesløs i sin overgivelse etter at Jesus har kommet med sin betingelse: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg».

Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene…»Joh 13:9-10

Det kan også være fristende å spørre hvorfor man trenger å vaske føttene dersom man er «helt ren»?

Jeg tror nøkkelen ligger i utsagnet å ”ha del i Jesus”. Det er derfor jeg tror at denne beretningen må tolkes spiritualistisk og at selve handlingen er symbolsk. Min personlige erfaring bekrefter dette, for jeg har hatt mange åndelige opplevelser i Jesu nærhet uten å være nyvasket på beina.

Teksten sier også at Peter er ren på grunn av at han er badet. Hva Johannes legger i «badet» er vanskelig å si. Dersom beretningen sto hos en av de andre evangelistene ville jeg ikke vært i tvil om at det hadde vært en henvisning til dåpen. Litt senere siterer Johannes Jesus som sier: «Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.» (Joh 15:3). Kan han ha ment «badet i mine ord»?

Det er likevel nærliggende å trekke inn tanken om dåpen som en død med Kristus og en oppstandelse med ham. Men selv om denne mulighet hadde blitt profetert av Jesus, er det lite som tyder på at Peter hadde grepet dette på tidspunktet for fotvaskingen.

Jeg er «ren» fordi jeg er død med Kristus og oppreist med ham. Med andre ord: Jeg er frelst. Hva er det da Jesus mener med fotvasken?

Jeg tror ikke at jeg kan miste frelsen uten ved at jeg «avsverger» meg den, men jeg kan miste min daglige del i Jesus uten å miste frelsen. Denne «del i Jesus» betrakter jeg som det daglige og fortrolige samfunn med ham.

Hva er det som forstyrrer denne relasjonen?

Uten tvil påvirkningen fra denne verden. Hva kan bedre symbolisere påvirkningen fra denne verden enn støv og skitt som fester seg til svette bein som kommer i berøring med verden?

Dermed faller fotvasken på plass for meg. Jeg er ren fordi jeg er «døpt». Men daglig må jeg la Jesus vaske «min ben» = «mine kontaktpunkter med denne verden» for å ha den fortrolige del i ham. Jeg tror dette er en side ved hellighet og derfor passer også den abstrakte siden godt med Frelsesarmeens teologi – på samme måten som den konkrete tjenestesiden passer oppdraget vårt. Helligheten har sin åndelige, abstrakte side, som får sitt uttrykk i konkret praktisk handling ved at jeg følger Jesu eksempel som tjener.

Dagens 'manna':

Fotvasken forener det abstrakte og det konkrete
- himmelen og jorden.

-------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

NB - Dersom du synes du har lest det meste av dette før - stemmer det. 

1. april 2010 skrev jeg bloggen "Konkret eller abstrakt"

Likheter og forskjeller II

Norsk journalistlag er opptatt av mulighetene for å kunne drive sammenliknende journalistikk. Norsk lovverk (f. eks. Offentleglova) får stadig strengere krav til innsyn i data som gjør det mulig å sammenlikne for eksempel et tiltak med et annet tilsvarende tiltak. Når jeg nå dukker ned i det andre underet som er knyttet til Kana, kunne jeg ønsket meg enda flere opplysninger, men når jeg ”graver” er det likevel mye opplysning mellom linjene:

”I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann.”Joh 4:46b

Det første underet er knyttet til en brudgom. Mye tyder på at han var en velstående mann av jødisk ætt. Han hadde tjenere og hadde råd til et stort bryllup med mange gjester. Det andre underet er knyttet til en kongelig embetsmann – sannsynligvis knyttet til hoffet til Herodes. Han hadde også tjenere, med andre ord velstående, og tilknytningen til Herodes gjør at jeg tenker at han også var jøde. Men kanskje han ikke var det?

Det er underlig dersom en desperat far som ber for sin syke sønn, ikke umiddelbart vender hjem etter at Jesus har sagt: ”Gå hjem, sønnen din lever!” (Joh 4:50). For tjenerne møter ham mens han er på vei hjem dagen etter. Da de informerer ham om at sønnen lever, spør embetsmannen når det skjedde. Tidspunktet var nøyaktig da Jesus sa: ”Sønnen din lever” (v 53).

Og tidspunktet kan gi informasjon om embetsmannens etniske tilhørighet. Dersom ”den syvende time” var etter jødisk tidsangivelse, ville det vært kl. 13:00. Det var ingen grunn for en bekymret far å vente til neste dag med å dra hjem dersom underet hadde skjedd kl. 13:00 – de 33 km kunne vært tilbakelagt på 6-8 timer og han ville vært framme før mørkets frambrudd. Dersom tidsangivelsen var romersk ville det vært kl. 19:00 altså rett før mørkets frambrudd, noe som tilsier at det var nødvendig å vente til neste dag. Med andre ord var de tilsynelatende like ”øvrighetspersonene” ganske så forskjellige. Den første jøde, den andre ”hedning”. Her gjelder både jøde først og så ”greker”, men i Kristus er det verken eller!

Dagens ’manna’:

Gud gjør heller ikke forskjell på folk i 2013!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Likheter og forskjeller I

Siden nyttår har jeg jobbet på hovedkvarteret. Der jobber også Magna (kone) og Kari (svigerinne) – de er eneggede tvillinger. Da blir det masse kommentarer om likheter og forskjeller – mest av det første, mens jeg alltid blir spurt om jeg ser forskjell. Det tror jeg - de har i hvert fall aldri klagd. 

Vi mennesker elsker å sammenlikne enten det dreier seg om mennesker, steder, matretter eller politiske alternativer. Jeg er overbevist om at Johannes som pedagog kjente til denne tilbøyeligheten, og han brukte det for alt det er verd.

Det er en hel rekke likheter og forskjeller mellom det første og andre underet i Kana i Galilea. Det som er spennende, er at det som opprinnelig ser likt ut, kan være helt ulikt og motsatt. Den første likheten har jeg allerede nevnt:

”Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin.”Joh 4:46a

Johannes er bevisst på å minne om det forrige underet i den samme byen. De to hendelsene knyttes til Kana. De første likhetene er at det handler om et under og om Kana. Men et viktig poeng, og typisk for Johannes, er at begge dramaene utspiller seg på samme sted, mens det andre underet skjer i en helt annen by. Kapernaum ligger 33 km fra Kana.

Det må ligge et viktig poeng i denne likheten, men likevel forskjellen. Dette er det første underet Jesus gjør etter at kvinnen ved brønnen har forstått at sann tilbedelse handler om ånd og sannhet, og ikke om steder. Underet bekrefter at det er sant ved at en bønn som bes et sted får sitt svar på et annet. Gud er nærværende i Jesus, ja, men han er Ånd og da er han også i Kapernaum samtidig som han er i Kana!

Dagens ’manna’:

Han er hos meg (i dag på veg til Vik i Sogn) – og hos deg akkurat nå! 

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kontraster

Allerede fra de første versene har hebreerforkynneren hatt et tydelig motiv:

Han vil markere at det er en sterk kontrast mellom den gamle og den nye pakt.

Mot slutten av budskapet tegnes igjen bildet av den store forskjellen. Fjellet hvor Gud formidlet lovtavlene var omgitt av død og frykt, mens vi er

kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem

… og videre:

til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
Hebr 12:22-24

Det Jesus er og har gjort, åpner for at vi kan nærme oss Gud uten frykt. Abels blod har ikke noe med rensing å gjøre, men forkynneren gjør et poeng av at Gud sa til Kain: Din brors blod roper til meg fra jorden*. Gud er altså adressaten for ropet fra Jesu rensende blod. Vissheten om dette gjør at det er i kraften av det blodet at Gudsrelasjonen er gått fra frykt til tillitsfull frimodighet.

Dagens ’manna’:

Takk for det rensende blodet

_____________________
* 1 Mos 4:10
Se også:
Sterkt ”budskap”

Men nå

…er jeg i gang med blogging igjen – i en litt annen form*:

Når de to små ordene i overskriften stilles sammen former de en kontrast. Noe har vært, mens ’men nå’ signaliserer at det kommer noe nytt. Som ung var jeg veldig fascinert av fotografering. Kontrast er viktig for opplevelsen av et bilde, og dagens ’men nå’ introduseres nettopp for å gi et bilde bedre kontrast.

I åpningen av brevet til hebreerne, går forfatteren rett på sak:

Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
Hebr 1:2

Dette står i kontrast til at Gud mange ganger og på mange måter i tidligere tider har talt til fedrene gjennom profetene (v 1) – og det lager en overskrift på det forfatteren vil formidle: Det er kommet noe nytt med Jesus.

I tretten kapitler formidles hva dette nye innebærer og gir kontrast til det som har vært. Det flotte er at dette ikke er en erstatning av det som har vært, men en oppfyllelse av det**. Mottakerne av brevet kjente tradisjonene, og tolket det de leste ut fra sin kunnskap. Jeg, som selv ikke er en del av tradisjonen, får større innsikt i hvorfor Gud valgte å forsone menneskene med seg selv ved at Jesus ble et ’offer’.

Dagens ’manna’:
Jesus gir livet mitt riktig kontrast.

_______________________________
* Jeg har valgt å konsentrere meg om en bok om gangen, og begynner med Hebreerbrevet. I første omgang kommer jeg til å bevege meg ’sakte’. Det betyr ikke at jeg har til hensikt at sluttproduktet blir en utfyllende ”Bibelkommentar”. Målet er fortsatt å finne min ’manna’.

** Jesus sa selv: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Matt 5:17