I helga var det enda et tragisk drap i Oslo, og i går var det uhyggelige bilder av ”Gud” skrevet i blod i flere av tabloidavisene. Ærefrykten for livet er under sterkt angrep, og budskapet fra i sommer er viktig å gjenta: Kjærligheten
må bekjempe ondskapen.
Gud er kjærlighet, og som livets skaper gråter han over drap. Bibelen forteller at blodet av de drepte ’roper til Gud’*. På ei glassdør i Oslo ble dette gjort bokstavelig, og jeg undrer meg over hva som ligger bak det fortvilte ”ropet”.
Mysteriet er at det eneste botemiddelet mot ondskapen også handler om blod. Hebreerbrevets forfatter sier at vi som troende er kommet
’….til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.’
Hebr 12:22-24
Jeg vet at jeg beveger meg i troens landskap. Ordene mine i dag blir fort ”dårskap” fordi betydning av Jesu blod ikke kan forstås fullt ut med det menneskelige intellekt. Men når jeg rystes av ”blodets tale” etter drapet av en ukjent person i Oslo, kan jeg med min menneskelige forstand forstå hvordan en Far opplever at Sønnens blod ”roper” til ham… Adskillig vanskeligere er det å begripe at det blodet ble utgytt for meg, men jeg tror det og takker for at det er sant. Underet er at jeg opplever det akkurat slik: Som sant!
* "Din brors blod roper til meg fra jorden"
1 Mos 4:10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar