Men nå

…er jeg i gang med blogging igjen – i en litt annen form*:

Når de to små ordene i overskriften stilles sammen former de en kontrast. Noe har vært, mens ’men nå’ signaliserer at det kommer noe nytt. Som ung var jeg veldig fascinert av fotografering. Kontrast er viktig for opplevelsen av et bilde, og dagens ’men nå’ introduseres nettopp for å gi et bilde bedre kontrast.

I åpningen av brevet til hebreerne, går forfatteren rett på sak:

Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
Hebr 1:2

Dette står i kontrast til at Gud mange ganger og på mange måter i tidligere tider har talt til fedrene gjennom profetene (v 1) – og det lager en overskrift på det forfatteren vil formidle: Det er kommet noe nytt med Jesus.

I tretten kapitler formidles hva dette nye innebærer og gir kontrast til det som har vært. Det flotte er at dette ikke er en erstatning av det som har vært, men en oppfyllelse av det**. Mottakerne av brevet kjente tradisjonene, og tolket det de leste ut fra sin kunnskap. Jeg, som selv ikke er en del av tradisjonen, får større innsikt i hvorfor Gud valgte å forsone menneskene med seg selv ved at Jesus ble et ’offer’.

Dagens ’manna’:
Jesus gir livet mitt riktig kontrast.

_______________________________
* Jeg har valgt å konsentrere meg om en bok om gangen, og begynner med Hebreerbrevet. I første omgang kommer jeg til å bevege meg ’sakte’. Det betyr ikke at jeg har til hensikt at sluttproduktet blir en utfyllende ”Bibelkommentar”. Målet er fortsatt å finne min ’manna’.

** Jesus sa selv: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Matt 5:17