![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm7JSuOnazxTdo4mpA2RbyJh6YlSQ51iLl2Xe30yedzkD-KaO1zb_NUzXtfjqotZmB2WM4s4ID9dOPM5_AiEk34TIInQwDQeTe4N1tMyNKQdM27JTGK8uVUjTLRbvH-6gGmAQjqh1ag74/s200/100220.gif)
I går skrev jeg noen tanker om desperasjonen bak Guds rop til Adam. På mange måter er ropet et fortvilelsens kjærlighetsrop til Adam og et krigsrop mot synden og dens konsekvenser. I beretningen om Kain og Abel er det syndens konsekvenser som roper tilbake til Gud:
Jeg overbevist om at det er mye som roper til Gud fra jorden også i vår tid, og jeg er like overbevist at han sier til
”dem som har ører” –
”Hør!”Det er mange som gjerne vil ”høre” Gud i dag, men det forplikter. Om jeg er villig til å påta meg en slik forpliktelse vises blant annet ved i hvor stor grad jeg allerede forplikter meg på Guds skrevne ord. Det utfordrer!
Se også:
Ondskapens problem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar