Enda et krigsrop

I går skrev jeg noen tanker om desperasjonen bak Guds rop til Adam. På mange måter er ropet et fortvilelsens kjærlighetsrop til Adam og et krigsrop mot synden og dens konsekvenser. I beretningen om Kain og Abel er det syndens konsekvenser som roper tilbake til Gud:

«Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!»
1 Mos 4:1–16

Jeg overbevist om at det er mye som roper til Gud fra jorden også i vår tid, og jeg er like overbevist at han sier til ”dem som har ører” – ”Hør!”
Det er mange som gjerne vil ”høre” Gud i dag, men det forplikter. Om jeg er villig til å påta meg en slik forpliktelse vises blant annet ved i hvor stor grad jeg allerede forplikter meg på Guds skrevne ord. Det utfordrer!

Se også:
Ondskapens problem