Stemmegjenkjenning

Da jeg for snart 30 år siden studerte ved sosialhøgskolen, hadde jeg en praksisperiode på seks uker hvor jeg var på et spesialsykehjem for MS-pasienter. Hensikten med praksisen var å skrive en analyse av behovet for spesialsykehjem. Rapporten ble sendt til helsedepartementet, og min konklusjon var klar – vi trenger «spesialistene». 

De seks ukene ga meg så mange inntrykk at jeg stadig vender tilbake til den innsikten jeg fikk i møte med pasientene på "Lassa Nevrohjem". 

Det var der jeg første gang hørte at det var mulig for en datamaskin å gjenkjenne en stemme slik at en rullestol kunne kjøres utelukkende med brukerens stemme. Flere av pasientene hadde behov for det - nakkemusklene som gjorde at de kunne styre stolen ved hjelp av haka, var i ferd med å ta slutt. Det eneste håpet var en stol som lystret stemmen - og det virket.

For snart 30 år siden var dette en liten sensasjon. I dag kan jeg laste ned en app på mobilen som gjør at den kan ringe et nummer eller google for meg. Jeg behøver i prinsippet ikke skrive en artikkel lenger, jeg kan lese den inn fordi jeg har programmert datamaskinen til å gjenkjenne stemmen og språket.

Stemmer er noe av det første et spebarn er i stand til å gjenkjenne, og vi er i stand til å kjenne igjen et enormt antall stemmer. Det er interessant at «stemmen» er en viktig faktor i relasjonen mellom Gud og mennesket:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Når gjeteren kommer, vil vi som tilhører ham kjenne ham igjen på «stemmen». Derfor er det viktig å lytte til ham allerede nå.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil kjenne stemmen hans når han kommer

…………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes