Det handler om grensebryting

Hellighet handler definitivt om grensebryting. Når jeg 'smaker' på ordet grensebryting, har det en positiv valør. I 2006 skrev jeg et studiehefte med tittelen”Grensebrytende åndelig ledelse” . I heftet tar jeg for meg syv av bibelens lederskikkelser. 

Et felles kjennetegn er at de brøt grenser. Oftest var det i positiv forstand, men er man en grensebryter står man også i fare for å krysse grenser som ikke bør krysses. 

David er et godt eksempel. Han var en grensebryter. Allerede som tenåring møtte han kjempet Goliat uten rustning og kun med en slynge som våpen. Men var det ikke akkurat en slik egenskap som gjorde at han falt i synd med forholdet sitt til Batseba?

Fra taket så han den vakre kvinnen bade og ble fristet. I går slo jeg fast at fristelse ikke er synd (1). Synd er å følge sin vei i stedet for Guds. I den moralske kontekst David levde i, var det ikke galt av ham å forhøre seg om kvinnen, men han skulle ha stoppet da han hørte at hun var Urias' hustru. Hans synd var at han valgte sin vei og sendte bud på henne. Så kom syndens følger: Hor, løgn, konspirasjon og medvirkning til drap. En skarp kontrast til Urias’ egen integritet (2). 

Da David ble klar over hva han hadde gjort, angret han og gjorde bot. Sorgen over det han hadde gjort var blandet med frykten for å miste Den hellige ånd. Han visste at han var avhengig hellighet for å kunne være i Guds plan (3). I møte med fristelse er det sunt å vite hva jeg står i fare for å miste dersom jeg bryter en grense som Vårherre har bedt meg om å holde meg innenfor.

Dagens 'manna':

Det handler om å vite hva jeg har...
for da vet jeg hva jeg kan miste!

----------------------------------

1 Det handler om å bekjempe misforståelser
2 2 Sam 11
3 Salme 51

Gud velsigne Vårherre

Hver gang jeg leser om folkemengden som ropte:

Hosianna
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Joh 12:13

Assosierer det med to følelser:

• Den gode følelsen som Kjell Aukrust har fanget inn i Ludvigs undring over det grenseløse universet som får ham til å utbryte «Gud velsigne Vårherre». 
• Den ubehagelige følelsen jeg fikk da jeg spurte Gud hvorfor vi som hans menighet fikk så få barn. Da førte han meg til fortellingen om David som førte paktens Ark til Jerusalem og ble fylt av glede og danset naken i Herrens nærvær. Kona hans, Mikal, foraktet sin mann på grunn av hans oppførsel, og Gud straffet henne med at hun ble barnløs*. Jeg opplevde at Gud sa: «Jostein, gang på gang har jeg besøkt byene med mitt nærvær, men jeg er blitt foraktet av dem som burde gjenkjent meg!»

For at det skal bli «nye barn» i menigheten er det viktig at det er intimt forhold mellom «brud og brudgom» - det er naturens lov, og det er en åndelig lov. Det blir lite fruktbart når bruden forakter brudgommen.

Dagens ‘manna’:

Jeg må velsigne ham når han kommer til byen

------------------------------
* 2 Sam 6:20-23

Verdig oppførsel?

Mennesker som oppfører seg med verdighet, gjør inntrykk på meg. Jeg innrømmer også at jeg har hatt en tilbøyelighet til være forfengelig i forhold til min egen verdighet. Særlig kobler jeg verdighet med kontroll.

Disiplene befant seg i en spesiell situasjon. På sett og vis hadde de ingen kontroll å miste. De var kommet til et punkt der de var klare for hva som helst. Med andre ord sto ikke behovet for å bevare verdigheten i veien for å overgi seg helt til Den hellige ånd. Da Ånden falt fikk det følger som fikk folk til å reagere:

Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
Apg 2:13

Tenk om disiplene hadde fått tid til å sette seg ned og diskutere hvordan de skulle formidle det som hadde skjedd på en ”verdig” måte – tro om effekten hadde vært den samme? Heldigvis var det Den hellige ånd som hadde kontrollen og regien.

Da disiplene mistet sin verdighet på grunn av sin overgivelse til Den hellige ånd, fant de igjen en ny verdighet i Kristus. Og de gjenvant også en form for respekt: men folket satte dem høyt (Apg 5:13b). I Mikals øyne mistet David sin verdighet i en tilbedelsesdans, men det var bare Mikal som tapte i det tilfellet (2 Sam 6:16-23)
 
Dagens ’manna’:

Jeg vil ikke la behovet for verdighet og kontroll gå foran behovet for mer av Den hellige ånd.

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Formidlingspreposisjonene

Når jeg tenker på formidling ser jeg ofte for meg en kanal:

Channels only blessed Master,
But with all Thy wondrous pow’r
Flowing through me, Thou canst use me,
Ev’ry day and ev’ry hour. *

Dette vakre koret skrevet av M. E. Maxwell brukte vi mye da jeg var på offisersskolen for mer enn 35 år siden. Det går rett til kilden av dagens preposisjon(er).

Tanken om at Guds hensikt er å handle ’gjennom’ eller ’ved’ meg kommer klart til uttrykk i koret. Jeg tror og vet at Gud bruker mennesker som kanaler for sin Ånd, sitt ord og sin kraft. Her er noen eksempler:

• Det gikk som Herren hadde sagt ’gjennom’ Moses.¹
• Herren har gjort med deg slik som han sa ’gjennom’ meg.²
• ’Gjennom’ meg taler Herrens Ånd, hans ord er på min tunge.³
• Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene ’gjennom’ profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss ’gjennom’ Sønnen.⁴
• ’Ved’ apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket.⁵

Slike ord skaper en enorm lengsel etter å få være en formidler eller en kanal for Guds kraft.

* Oversatt Kvås den 9. juli 2011:
Som kanal for all den kraften
du lar strømme 'gjennom' meg
kan du bruke meg, å, Herre;
Jeg vil daglig tjene deg.

¹ 2 Mos 9:35
²1 Sam 28:17
³2 Sam 23:2
⁴Hebr 1:1-2
⁵Apg 5:12

Grensebryting

Når jeg ”smaker” på ordet grensebryting, har det en positiv valør. I 2006 skrev jeg et studiehefte med tittelen ”Grensebrytende åndelig lederskap” . I heftet tar jeg for meg flere av bibelens lederskikkelser. Et felles kjennetegn er at de brøt grenser. Oftest var det i positiv forstand, men er man en grensebryter står man også i fare for å krysse grenser som ikke bør krysses.

David er et godt eksempel. Han var en grensebryter. Men var det ikke akkurat den egenskapen som gjorde at han falt i synd med forholdet til Batseba?

Fra taket så han den vakre kvinnen bade og ble fristet. I går slo jeg fast at fristelse ikke er synd ¹. Synd er å følge sin vei i stedet for Guds. I den moralske kontekst David levde i, var det ikke galt av ham å forhøre seg om kvinnen, men han skulle ha stoppet da han hørte at hun var Urias' hustru. Hans synd var at han valgte sin vei og sendte bud på henne. Så kom syndens følger: Hor, løgn, konspirasjon og medvirkning til drap. En skarp kontrast til Urias’ egen integritet. ²

Da David ble klar over hva han hadde gjort, angret han og gjorde bot. Sorgen over det han hadde gjort var blandet med frykten for å miste Den hellige ånd. Han visste at han var avhengig hellighet for å kunne være i Guds plan. ³ I møte med fristelse er det sunt å vite hva jeg står i fare for å miste dersom jeg bryter en grense som Vårherre har bedt meg om å holde meg innenfor.

¹ Jfr. Jesu hellighet
² Jfr. 2 Sam 11
³Jfr. Salme 51

Farlig krøssklepp?

Det begynner å bli noen år siden Ketil Mosleth (Bård Tufte Johansen) opptrådte som vaktbikkje med ”farlige krøssklepp” i ”På plakaten”.

Tekstene som settes sammen for søndagene i kirkeåret hentes vanligvis fra gamle testamentet, evangeliene og brevene og tematisk henger de sammen. Dagens evangelietekst handler om demoni (Luk 4:31-37). Lektieteksten handler om å frigjøres fra fienden (2 Sam 22:1-7), mens epistelteksten handler om ”tornen i kjødet” som Paulus gjerne skulle vært kvitt (2 Kor 12:7-10).

Det virker opplagt at fellestematikken her er ”frigjøring fra en fiende”. Farlig ”krøssklepp” blir det først dersom dette leder oss til å tenke at den udefinerte tornen til Paulus er en demon eller til demonisering av motparten i en konflikt. Særlig det siste kan være en farlig tendens enten vi snakker om interne konflikter i en menighet eller internasjonale konflikter.
Gud, gjør meg våken så jeg klarer å skille hva som hører til hvor!