Verdig oppførsel?

Mennesker som oppfører seg med verdighet, gjør inntrykk på meg. Jeg innrømmer også at jeg har hatt en tilbøyelighet til være forfengelig i forhold til min egen verdighet. Særlig kobler jeg verdighet med kontroll.

Disiplene befant seg i en spesiell situasjon. På sett og vis hadde de ingen kontroll å miste. De var kommet til et punkt der de var klare for hva som helst. Med andre ord sto ikke behovet for å bevare verdigheten i veien for å overgi seg helt til Den hellige ånd. Da Ånden falt fikk det følger som fikk folk til å reagere:

Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
Apg 2:13

Tenk om disiplene hadde fått tid til å sette seg ned og diskutere hvordan de skulle formidle det som hadde skjedd på en ”verdig” måte – tro om effekten hadde vært den samme? Heldigvis var det Den hellige ånd som hadde kontrollen og regien.

Da disiplene mistet sin verdighet på grunn av sin overgivelse til Den hellige ånd, fant de igjen en ny verdighet i Kristus. Og de gjenvant også en form for respekt: men folket satte dem høyt (Apg 5:13b). I Mikals øyne mistet David sin verdighet i en tilbedelsesdans, men det var bare Mikal som tapte i det tilfellet (2 Sam 6:16-23)
 
Dagens ’manna’:

Jeg vil ikke la behovet for verdighet og kontroll gå foran behovet for mer av Den hellige ånd.

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.