![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4_Mq333wgLQ8uiB1TZCG3iEl4lLF90bEXmkCghl8yRmZEobEFa8fqc9xCuI8axlFnnxyAdoQuWiHZYnWV16souITIpDMsZJFC4vfVWDNLvq3CqIOprYt06fynZ5sx49-oC-GZsHHkY_0/s320/110630.jpg)
Likhet blir framholdt som en sentral verdi i mange samfunn. Frankrike har «Liberté, égalité, fraternité» («Frihet, likhet, brorskap») som motto. Det er en modifisering av revolusjonens: «Frihet, likhet, brorskap eller døden!»
Likhet er også en verdi hos Gud i den forståelse at han ikke gjør forskjell på folk. Vi behandles likt fordi vi alle står likt i hans øyne.
Noen vil protestere med engang og si: ’Det er ikke sant – noen blir helbredet, andre blir det ikke!’
I et ’her og nå’-perspektiv er det på sett og vis sant og derfor blir det et mysterium som blir vanskelig for mange. I et evighetsperspektiv gjelder fortsatt likheten.
Hanna som etter mange års fortvilelse over barnløshet, opplever å bli bønnhørt og får sønnen Samuel har gitt oss en lovsang. I den står det blant annet:
- Han reiser de ringe opp av støvet,
og løfter de fattige fra asken.
Han lar dem sitte sammen med stormenn
og gir dem en ærefull plass.
1 Sam 2:1–8
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar