Kommenteringsbehov

Husker du Statler og Waldorf?

Det var de to gamle karene som hadde fast plass i balkonglosjen i ’Muppetshow’. Deres store hobby var å kommentere det som foregikk. Kanskje mye av årsaken til showets suksess nettopp var at det tok så mange av oss ’på kornet’?

Jeg liker å kommentere, og ofte er det harmløst – ja, jeg har til og med som mål å prate positivt. Men så skjer det: Jeg faller i fristelse og kommer med en spydig kommentar. Kanskje gikk det hjem hos tilhørerne og jeg fikk en ’fjær i hatten’ for en rask replikk. Likevel er det i slike situasjoner at jeg blir trist og føler meg som en taper.*

De må ha følt det slik, tilskuerne som kommenterte det som skjedde mellom Sakkeus og Jesus:

Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!»
Luk 19:1-10

Egentlig hadde de rett. Det hender sikkert at jeg også har det når jeg sender av gårde en bemerkning av det sårende slaget. Men hva hjelper det å ha rett, når det likevel er helt feil?
Tro om ikke både Sakkeus og Jesus var firdobbelt så lykkelig som kommentatorene som hadde hatt noen øyeblikks tilfredsstillelse av å gjøre seg bedre enn de to?

_____________________________

* Kommentar skrevet 17. aug. 2023

Jeg hadde ikke lest diktet "Lynangrep" av John Gowans da jeg skrev dette innlegget - det er kanskje ikke så rart at jeg kjenner meg så godt igjen i refleksjonene hans.