Å være rustet

Da jeg vokste opp var ”rustning” forbundet med den ”kalde krigen”. De to frontene, Nato versus Warszawa-pakten, sto steilt mot hverandre. Det var opprustning som gjaldt, og til slutt var det helt absurd hvor mange ganger ”de” kunne utrydde ”oss” og motsatt.

Jeg har vage erindringer om Cuba-krisen, men husker godt at jeg leste sivilforsvarets blader om ”folkegassmasken” og hvordan vi skulle ha et matlager som holdt i minst tre måneder. Det var kanskje ikke så rart at jeg ble bekymret da vårt ”lager” aldri fikk bygd seg opp fordi mamma ga det bort til dem som ringte på og ba om mat :-)
 
Barndommens opprustning ble forbundet med frykt.

Hos noen hender det dessverre at den samme frykten gjør seg gjeldene når temaet om to fronter dukker opp i åndelig sammenheng. Det er ikke tvil om at de eksisterer, og argumentet for å ta på seg Guds fulle rustning er tydelig

så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.
Ef 6:11b

Derfor er det viktig å presisere at fordi Guds rustning er Kristus, er den fullkommen. Han vet også hvordan de listige knepene skal overlistes og har i tillegg overvunnet djevelen og maktene og myndighetene som han omgir seg med.

Dagens ’manna’:

Rustningen som jeg har på, er fullkommen