Det er veldig viktig at det som påvirker meg ikke begrenses til eksterne krefter. Gud valgte å skape mennesket med en fri vilje. Han som kan få "steinene" til å rope, har ikke problemer med å få Jo"stein" til å rope også, men han overlater til meg å avgjøre om det er det jeg vil gjøre.
Dersom jeg utelukkende var en brikke i et tilfeldig spill mellom onde og gode eksterne krefter, ville jeg gå fra å være menneske til marionett. Derfor er jeg glad for at Paulus minner meg om at det også finnes interne krefter som påvirker meg:
Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
Ef 2:3
Jeg påvirkes altså av
1 Fysiske lyster/behov
2 Egne tanker
3 Eget temperament
Jeg er ansvarlig for hva jeg gjør med de interne påvirkningsfaktorene. Det er mulig å legge til rette for gode vaner i forhold til mat, fysisk aktivitet og et sunt seksualliv.
Videre har jeg stor innflytelse på hva jeg velger å fore tankene med. Ved Guds hjelp kan jeg velge å "rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.... og ta
hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus" (2 Kor 10:4b-5).
Sist, men ikke minst, kan jeg legge til rette for at "sinnet fornyes" slik at jeg forvandles og "kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud,
det fullkomne." (Rom 12:2)
Å se bort fra at jeg står i en åndskamp, er i best fall naivt. Å bruke åndskampen som unnskyldning for å ikke gjøre noe med det som er mitt ansvar, er å kjøre syndefallet i reprise.
Dagens 'manna':
Jeg vil ta det ansvaret som er mitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar