Hvorfor ’til slutt’?

Da jeg stod midt oppi det, var det ubehagelig, men i ettertid er det morsomt å tenke på det som skjedde da jeg hadde lest igjennom hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det som jeg hadde sagt jeg ville finne svar på.

Oppgaven var god den, men konklusjonen jeg hadde kommet fram til måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder:

”Får jeg lov til å endre problemstillingen?”
 
– etter en kort forklaring, var han helt enig. Det ble et greit resultat.
 
Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Når jeg nå nærmer meg slutten av Efeserbrevet, undres jeg om Paulus har hatt en liknende erfaring:

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!  Ef 6:10

Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus var veldig tydelig på at kraft er viktig:

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
1 Kor 2:4-5

Men han var også klar over at dersom ikke de troende var klar over at det var ”i Herren” at denne kraften både finnes og skal styres fra, vil det bli kaos. Derfor måtte han først undervise om den kristnes stilling ”i Kristus” og hvilke konsekvenser en slik stilling får for mitt liv når jeg er hans kropp – d.v.s. at han lever i meg, før han kunne oppfordre til det som er målet. Kanskje han begynte med slutten han også, men så måtte han skrive hva som er forutsetningen for å komme dit? For vi står i en kamp!
 
Dagens ’manna’:

Jeg vil bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!