Den «gamle» soldat!*

Når det i dag er 50 år siden jeg ble soldat i Frelsesarmeen, fortjener det en liten refleksjon. Jeg var bare 14,5 år, men jeg var klar for å ta det skrittet selv om jeg i dag er mye mer klar over hvor skjellsettende det skrittet var. Pakten som ble inngått den gang, var for livet. Siden innvielsen fant sted i 1970, var det sannsynligvis et brudd på ‘Lov om trudomssamfunn og ymist anna’ som ble vedtatt året før og slår fast at ‘Ein som er under 20 år, kan ikkje gjeva livsvarig lovnad om å høyra til ein religiøs orden, eit kloster eller ein liknande samskipnad. Det er ulovleg å taka imot ein slik lovnad.’** Det er kanskje en av grunnene til at ‘livstidsperspektivet’ i soldatpakten etter hvert ble fjernet. Uansett har jeg heller aldri klart å leve opp til den.

Jeg kjenner heller ingen andre soldater som har klart å leve 100% i samsvar med de løftene som avlegges. Derfor er jeg er glad for at det i dag er intensjonen i løftene som skal vektlegges. Det er ikke galt å ha en god standard å strekke seg etter.  Samtidig er det slik for alle kristne, at den ultimale standarden er umulig å oppnå. Fordi den handler om å bli lik Jesus. Da er det godt å vite at han, som fremdeles er full av nåde og sannhet, til enhver tid godtar oss akkurat der vi er når vi kommer til ham. Derfor blir det verken byrde eller stress å være kristen og soldat, men en vandring i tillit til at jeg vet at jeg er akseptert og får lov til å gå sammen med Jesus som hans disippel og hans soldat. For det er hans soldat jeg er. De fleste vet at jeg også er offiser, men det er soldatpakten som definerer tjenesten og oppdraget for offiserer også. Jeg takker Gud for at jeg har være hans soldat i 50 år. Det har vært mulig på grunn av at det er «i ham jeg lever, beveger meg og er til!»***

_________________________________________________

* Folk som kjenner Frelsesarmeens historie, vet vi i mange år produserte et barneblad som ble kalt «Den unge soldat».

** Kap. I § 4

*** Apostelgjerningene 17:28