Fra tid til annen skriver jeg om
engler i mine refleksjoner. Jeg er opptatt av at de utgjør en del av det mysteriet som jeg kaller den åndelige virkelighet. Bibelen sier at englene er tjenere sammen med oss (se f. eks. Åpenbaringen 19:10). Derfor tror jeg at englene er med når jeg synger lovsanger. Likevel tror jeg at de ønsker å være en større del av det jeg holder på med i Guds rike. Jeg tenker ikke bare på et viktig aspekt som f. eks. beskyttelse, men jeg er heller ikke fremmed for at de ønsker å gå inn i støttefunksjoner som jeg kanskje ikke forstår eller i beste fall bare aner konturene av. Og da spør jeg:
Ligger det en nøkkel i Jesu faste og fristelse i ødemarken?
Beretningen kulminerer med følgende utsagn:
Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
Matt 4:1-11
Tolket inn i min hverdag betyr det at jeg må be om åndelig styrke slik at jeg kan stå djevelen imot – noe som bare er mulig dersom jeg er i Kristus. Er det etter dette at englene står klare til å komme og tjene - ikke meg, men Kristus sammen med meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar