…tanken slo meg da jeg så det kjente bevegelseskoret stå på et programark. Først tenker jeg – det kan være noe jeg har hørt, sett eller lest.
Det begynner å arbeide inne i hodet – ”Er dette fra Gud?”
Deretter begynner jeg å se om tanken er i samsvar med Guds ord, og dersom jeg finner at det må være Guds vilje – Guds vei videre for meg, for menigheten – da kan jeg senke skuldrene og hvile i løftene. Men det stopper ikke der: Nå begynner bønnekampen – det skal bes i gjennom – arbeides fram både i den åndelige og timelige verden. Så kommer tiden for å motta eller få.
Mange kristne sitter passive og hevder at de er klare til å ta imot, men de hopper over ”hode, skulder, knel….!” Da kan det bli smått med det man mottar.
I hodet har jeg en del tanker og drømmer. Hva kan vi få til i Templet dersom ressursene fristilles. Jeg vet at ressursene er der, men er de tilgjengelige?
Jeg drømmer om en kontakt ut til det sosiale arbeidet vårt i byen. Jeg ser for meg at vi f. eks. har kontaktgrupper for frivillige og brukerne av fyrlyskorpset som er motiverte til å ta et tak for å komme et skritt videre mot et bedre liv – og det kan skje i Templet. Vi trenger to personer som kan bygge broer mellom disse gruppene og korpset.
Jeg drømmer om flere som sier at de kan åpne leilighetene sin to ganger i måneden for en livsnær gruppe. Jeg drømmer om et alphakurs i halvåret. Jeg drømmer om at Templet skal bli en så sterk faktor i Oslo at vi kan påvirke beslutningsprosesser som omhandler borgernes ve og vel. Jeg drømmer om møter med så sterkt Gudsnærvær at jeg ikke tør å nedprioritere dem av frykt for å gå glipp av hans besøk i mitt liv. Jeg drømmer om flere disipler i Templet…
Reis deg, Jostein, og syng ”hode, skulder, knel og få!”
Publisert i Tempelnytt nr. 10 2001
Det begynner å arbeide inne i hodet – ”Er dette fra Gud?”
Deretter begynner jeg å se om tanken er i samsvar med Guds ord, og dersom jeg finner at det må være Guds vilje – Guds vei videre for meg, for menigheten – da kan jeg senke skuldrene og hvile i løftene. Men det stopper ikke der: Nå begynner bønnekampen – det skal bes i gjennom – arbeides fram både i den åndelige og timelige verden. Så kommer tiden for å motta eller få.
Mange kristne sitter passive og hevder at de er klare til å ta imot, men de hopper over ”hode, skulder, knel….!” Da kan det bli smått med det man mottar.
I hodet har jeg en del tanker og drømmer. Hva kan vi få til i Templet dersom ressursene fristilles. Jeg vet at ressursene er der, men er de tilgjengelige?
Jeg drømmer om en kontakt ut til det sosiale arbeidet vårt i byen. Jeg ser for meg at vi f. eks. har kontaktgrupper for frivillige og brukerne av fyrlyskorpset som er motiverte til å ta et tak for å komme et skritt videre mot et bedre liv – og det kan skje i Templet. Vi trenger to personer som kan bygge broer mellom disse gruppene og korpset.
Jeg drømmer om flere som sier at de kan åpne leilighetene sin to ganger i måneden for en livsnær gruppe. Jeg drømmer om et alphakurs i halvåret. Jeg drømmer om at Templet skal bli en så sterk faktor i Oslo at vi kan påvirke beslutningsprosesser som omhandler borgernes ve og vel. Jeg drømmer om møter med så sterkt Gudsnærvær at jeg ikke tør å nedprioritere dem av frykt for å gå glipp av hans besøk i mitt liv. Jeg drømmer om flere disipler i Templet…
Reis deg, Jostein, og syng ”hode, skulder, knel og få!”
Publisert i Tempelnytt nr. 10 2001
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar