Alle, alle vil vi ha med!

Vi sang det på søndagsskolen, og det fortsatte:

…vil vi ha med til him’len,
Alle, alle vil vi ha med til him’lens lyse land!
Far, og mor, søster, bror, liten og stor….

På mange måter er det en slags oppsummering av troskapittelet i hebreerbrevet:

Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.
Hebr 11:39-40

Det at de holdt fast i noe som de ikke så oppfyllelsen av, er et sterkt vitnesbyrd om tro og et fantastisk forbilde.

Jeg brukte dette verset i en refleksjon jeg skrev i Tempelnytt første høsten jeg var leder i Templet. Det handlet om en drøm. Noe av drømmen så jeg oppfylt mens jeg var der, noe har skjedd i ettertid, men drømmen er større enn det jeg har sett oppfylt. Jeg tror den fortsatt er gyldig for Templet og enhver menighet som vil ta kall og oppdrag på alvor.

Når hebreerforkynneren går videre med sitt budskap fortsetter han med å referere til trosvitnene. Jeg kommer til å skrive mer om det i morgen, men i dag har jeg følgende ’manna’:

Jeg vil være et trosvitne!