Viser innlegg med etiketten Ironi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ironi. Vis alle innlegg

fredag 27. juni 2014

Festlig ordvalg

Det er en stor velsignelse å «leve» i Johannes-evangeliet, og at det i tillegg er morsomt forsterker opplevelsen. For det må ligge en tydelig «ironi» i valg av ord i det som oppsummerer den teologiske debatten mellom Jesus og jødene:
«Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.»
Joh 10:39
Dette skjedde altså rett etter at Jesus hadde sagt: «Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (v 28 – også Fars hånd v 29). At Jesus slapp ut av hendene på jødene forteller litt om «styrkeforholdet» mellom det menneskelig og det guddommelige. 

Og hvorfor han ikke havnet i hendene på jødene akkurat da, er det flere grunner til. Den viktigste er at «hans time var ennå ikke kommet» (Joh 7:30b). En annen grunn kan være at Jesus ikke skulle dø ved steining som var måtene jødene straffet på, men at han skulle dø hengende på et tre*.

Men det viktige for Johannes er å formidle kontrasten og at Jesus døde av egen fri vilje og at dette derfor ikke skjedde når mennesker ville det, men når Gud ville det.

Dagens ‘manna’:

Mennesker kan ikke manipulere Guds vilje
----------------------------------------
* Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. (Gal 3:13)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 8. mai 2014

Sarkasme?

Å bruke sarkasme på en riktig måte kan forsterke et budskap. Sarkasme kan også oppfattes som lun humor dersom den blir formidlet på en god måte, men det ligger også en fare i at den kan virke dypt sårende på dem som blir rammet, for ordets egentlige mening er at det skal «skjære litt i kjøttet». 
Den blir ofte beskrevet som «den laveste form for vittighet», og i og med at humor i form av ironi ofte forekommer i Johannesevangeliet, er det ikke utenkelig at han også bruker sarkasme. I så fall er dagens vers et godt eksempel. Mannen som var født blind, blir igjen bedt om å forklare hvordan han er blitt seende og svarer:
«Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?»Joh 9:27
Den siste setningen er høyst sannsynlig ment å være en sarkasme – og den treffer. Det som blir min utfordring er: «Hva er det som treffer Ola Nordmann i 2014?». Martin Cave i IMI-kirken er opptatt av at det er godhet. Kanskje det var derfor at de unge på Sagene fikk dratt meg med på dugnad i de kommunale boligene på Sagene i går kveld? Mennesker må nås med det gode evangeliet og da må jeg la Ånden lede meg slik at jeg bruker en form for språk som er forståelig for dagens mennesker.

Fariseerne forsto budskapet, men de likte deg ikke. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å bruke et språk som blir forstått.
-----------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes


onsdag 2. april 2014

Troverdig, men ikke trodd?

Jeg tror ikke at man behøver å være spesielt «moden» for å oppdage at ord og gjerning må sende samme budskap for at det skal skapes troverdighet. Det ligger stor skuffelse i et barns anklage: «Men, du lovte jo!»

Fordi jeg har erfaringen av at det Jesus sier er sant, og at jeg er overbevist om at han er uten synd, er det lett for meg å forstå argumentasjonen hans i dagens vers:
Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?
Joh 8:46
…men, det var nettopp «synd» de så hos Jesus i hans «blasfemiske» krav om å være ett med Faderen. Derfor blir dette enda et bevis på bruk av ironi. Enheten med Faderen som Jesus ikke kan bevise annet enn gjennom sine barmhjertige gjerninger, kan heller ikke motbevises av dem som hevder at hans krav er blasfemisk. Altså er det fortsatt «uavgjort». Alt handler om tro.

Sannsynligvis tvilte til og med motstanderne på sin egen «dom» når de ble vitne til det ene underet etter det andre, men de hadde allerede gjort opp sin mening om hva de ville tro. Da hjelper det lite om «vitnet» er troverdig. Man må i utgangspunktet være villig til å tro, først da går det an å høre Gud. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:
I tillegg til et troverdig vitne, forutsetter tro også vilje til å tro.
---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 26. mars 2014

Retoriske spørsmål

...er spørsmål som stilles når svaret er opplagt og at det dermed er konsensus blant tilhørerne om svaret. Men det forekommer også når det egentlig ikke finnes et konkret svar – som Jens Stoltenbergs undring i en nyttårstale: «Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike målt i penger. Men har vi blitt tre ganger så lykkelige?»*

Jeg husker ikke hva jeg tenkte, men selv om spørsmålet ikke kan besvares, stimulerer det til ettertanke.

Jeg tror ikke Jesus ventet svar på spørsmålet: «Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier?», men spørsmålet var utvilsomt relevant. Det kunne vært naturlige forklaringer som at de ikke snakket samme språk eller at Jesus forholdt seg til en åndelig dimensjon, mens jødene tenkte verdslig**.
 

Men i dette avsnittet ligger det klare antydninger om at både Jesus og tilhørerne befinner seg i «samme verden» - så hvorfor skjønte de ikke da? 
Jesus svarte selv:
«Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!»
Joh 8:43
Den problemstillingen kjenner jeg igjen – og jeg opplever den ofte. Senest for et par dager siden i en reportasje om det malaysiske flyet som styrtet, og kinesiske pårørende som var rasende fordi de mente de var ført bak lyset, og nektet å høre den sannheten som de ikke orket å høre.

Jesus har den samme effekten i dag. Han er sannheten. Et møte med sannheten betyr at jeg enten må ta konsekvensen av den eller skyve den fra meg med begrunnelsen at jeg ikke skjønner. Det er på en måte legitimt å ikke forstå. Derfor kan det være behagelig å skjule seg bak. Jesu tilhørere var avslørt. De forsto, og de skjønte at de forsto, men sannheten var utålelig. (Mer i morgen).

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å tåle sannheten.
---------------------------
* 2001
** Jfr. Ironi som gjennomgangstema i Johannes-evangeliet.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 29. januar 2014

Helt satt ut

Selv om jeg har relativt god kontroll på tanker og replikker, hender det at jeg blir satt helt ut. Egentlig synes jeg at det er litt morsomt og håper at jeg alltid vil bevare evnen til å le av meg selv når jeg står fanget i et verbalt hjørne.

De som kom for å gripe Jesus, ble vitne til et utsagn som må ha hørt ut som en gåte for dem. De ble i hvert fall helt satt ut da Jesus kom med denne opplysingen:
Da sa Jesus: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. For der jeg er, dit kan dere ikke komme.»
Joh 7:33-34
Hva er det Jesus sier?

Var det en utfordring Jesus kom med? Jeg tror at de som kom for å ta ham må ha oppfattet det slik: ”Grip meg nå, for om en liten stund kan dere ikke finne meg!”

Det er mulig at utfordringen var nok til å skremme dem fra å fullføre oppdraget sitt. De visste at han var i stand til å gjøre mektige gjerninger. Hva ville skje med dem dersom de tok imot utfordringen? Kan (ære)frykten ha holdt dem tilbake?

Jeg – en troende kristen 2000 år senere – forstår hva Jesus profeterer. Jeg vet at han snakker å sin død, oppstandelse og himmelfart. Men det typiske for de fleste ”forsamlingene” som Jesus henvendte seg, enten forsamlingen besto av en folkemengde eller en enkelt person, er deres manglende evne til å fatte rekkevidden av det Jesus sa. Det gir Johannes mulighet til å bruke ironi enda en gang til å understreke at Jesu ord og handlinger alltid har dybder som kun kan gripes med tro. Derfor trenger vi noen ganger å bli satt helt ut for at det skal kunne skje.

Dagens ’manna’:
Jesus må ”sette meg helt ut” slik at jeg kan ”fanges helt inn”.
--------------------------------------
* Da nederlandske handelsmenn kom til Sør-Vestlandet på 1700-tallet, betalte de med sine lokale kobbermynter. Det var ikke lett for norske bønder og fiskere å forstå myntens verdi. Derav uttrykket: "Jeg forstår ikke en døyt!" Det var ikke alltid like lett å forstå Jesus heller, men den gangen han viftet med en mynt var kanskje et unntak?

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 25. januar 2014

Logisk kortslutning?

Er Jesu argumentasjon logisk?

I følge Store norske leksikon er logikk ”læren om de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler”.

Jesu argument: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far» (Joh 8:19) er logisk ut fra menneskelig erfaring som gjenspeiler seg i ordtak som ”Eplet faller ikke langt fra stammen” og ”Som far så sønn”. Argumentet kan også vendes ”Hadde dere kjent min Far, hadde dere kjent meg”.
 

Det kan virke som en logisk kortslutning når jeg i kapittelet før leser:
«Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra! Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er sann, men dere kjenner ham ikke. Jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.»
Joh 7:28-29
Dersom argumentasjonen om at å kjenne Sønnen er analogt med å kjenne Faren, blir Jesu bekreftelse ”Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra!” vanskelig dersom det ikke ligger en satirisk snert i utsagnet. Dette er enda et eksempel Johanneisk ironi. Er det for å fram det aspektet at Johannes la vekt på at Jesus ropte? 

I Oslo støter jeg ofte på en kjendis på gata. Umiddelbart tenker jeg at jeg kjenner vedkommende. Men egentlig vet jeg kanskje kun hvem han er, hva han gjør og hvor han kommer fra. Det er utelukkende objektive fakta og det  har lite med kjennskap å gjøre. Jeg vet for eksempel ingenting om hans personlighet, tanker eller sinnelag.

Det var denne typen kjennskapen folkemengden hadde til Jesus. Den begrenset seg til ryktene om snekkersønnen fra Nasaret som utførte mirakler og utfordret den religiøse eliten.

Jesu argument er at dersom de hadde kjent ham som hadde sendt Jesus, ville de også virkelig og sant kjent og visst hvem Jesus var. Det er logisk holdbart.

Dagens ’manna’:

Det jeg vet om Far, vet jeg på grunn av Jesus!
--------------------------------------------------


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 9. oktober 2013

…men også kjent?


I går skrev jeg om å være én i mengden, og at det er godt å bli sett. For den lamme ved Betesta var det helt sikkert godt å bli sett, men han var også kjent:
Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»Joh 5:6
Det er et poeng for Johannes å få fram at Jesus ”visste” at mannen hadde vært syk lenge. Han som ”kjente alle” (Joh 2:24), kjente også denne mannen. Hvorfor stiller han da det underlige spørsmålet?
Mannen svarer ikke på spørsmålet, men forklarer hvorfor han ikke er blitt det – er det enda et utslag av evangelieforfatterens bruk av ironi? Eller var det kanskje nettopp den reaksjonen Jesus ønsket? For hva er viktig i mannens "svar"?

Hans innrømmelse av at han trenger hjelp. Kanskje det er første gang han setter ord på det? For det jeg vet, kan den lamme ha vært for bitter, sta og stolt til å innrømme at han faktisk trengte hjelp. Jeg har sett mange mennesker gå glipp av masse velsignelse på grunn av bitterhet, stahet og stolthet. Å erkjenne at det er akkurat slik det står til med meg, kan utløse mye legedom over livet mitt – både i sjel og kropp. Som én i mengden er jeg både sett og kjent.

Dagens ’manna’:

Han kjenner meg – jeg kan trygt være ærlig! 
------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 3. september 2013

Var det hun som tok poenget – og ikke jeg?

Fordelen med å grave seg dypt ned i en tekst, er muligheten til å stille nye spørsmål, og da kan jeg også få nye svar. Jeg har tidligere nevnt at Johannes stadig bruker ironi til å få fram sitt poeng. Det er litt morsomt at det Jesus sier blir misforstått, og jeg har alltid tolket kvinnens respons til forskjellen på vannet fra brønnen og det vannet Jesus vil gi henne som en slik misforståelse:
«Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Joh 4:15
Min konklusjon har vært:
Hun forsto ikke at det handlet om åndelig tørst og at vannet var et symbol på Den hellige ånd! – ergo litt enfoldig og morsomt. Det kan godt være at det var det Johannes ville at leserne skulle tenke – og de fleste teologer er nok enig at dette pedagogiske grepet er typisk for Johannes.

Men tenk om hun egentlig hadde forstått hele poenget og befinner seg i samme referanseramme som Jesus? Hvorfor skulle det være umulig? Fortsettelsen på samtalen styrker at det kan tolkes slik også. En slik tolkning kan være:
 

«Herre, jeg forstår at det handler om åndelig tørst, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen». Så langt alt vel, men hvordan skal da den siste kommentaren tolkes:

«… og slipper å gå hit og hente opp vann»?

Den umiddelbare betydningen er at jeg ønsker å drikke vann som gjør at jeg slipper arbeidet med å komme hit til brønnen for å hente opp vann. Men hun kan neppe ha trodd at hun ikke skulle trenge å drikke mer fysisk vann. Jesus som tilbød henne det levende vann, hadde jo akkurat bedt henne om å få vann fra brønnen. Dersom hans levende vann hadde gjort ham fysisk utørst, hvorfor skulle han da be om vann fra Jakobs kilde?

Kvinnens tilknytning til denne spesielle brønnen var etter all sannsynlighet også av religiøs karakter (Se: Noe større). Kanskje det lå en annen kilde nærmere hjemmet hennes som det hadde vært lettere å hente det fysiske vannet fra (?) - men hun var religiøst bundet til «å gå ’hit’». I så fall hadde hun – ironisk nok – oppdaget mye mer enn det jeg alltid har tenkt i mitt enfold. Da spiller hun på de samme strenger som Jesus og aner allerede at den sanne tilbedelse er åndelig og ikke knyttet til form eller sted – wow!

Dagens ’manna’:

Bibellesning er veldig spennende!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 2. september 2013

Helt likt, men helt annerledes

H = N, m = t, P = R, B = V, C = S! 
Dette er ikke en kjemisk forbindelse, men viser bokstaver i det kerylliske alfabetet (som brukes i slaviske språk). Det har noen bokstaver som er helt like dem vi kjenner i det latinske alfabetet, men de uttales helt annerledes. For eksempel uttales H som N osv.

Da jeg skulle lære russisk var det mye lettere å lære de bokstavene som var nye for meg, enn å huske endringen i dem jeg kjente fra andre språk som jeg kan. ”Lese-dekoderen” måtte justeres.

Da Gud ble menneske, ble han en del av verden, men selv om Jesus var menneske sto han for noe som var helt annerledes. I møte med ham opplevde menneskene at det var ”mye som var likt”, men som likevel var helt annerledes. På Jesu tid var det stor variasjon når det gjaldt menneskenes evne (og vilje?) til å justere sin ”indre dekoder” – og det er ikke sikkert at det har skjedd dramatiske endringer på dette feltet de siste 2000 årene: ”Broremann” i ”Di små armane” har jo sin filosofi: «Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te å ble det sama som fattige, så borde du gje ud ei nye lesebok for folkeskulen!»*

«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste.»
Joh 4:13-14a
Det var dette Jesus formidlet til kvinnen ved brønnen. Men er ikke tørst det samme som tørst? Er ikke vann det samme som vann?

Når rammen ikke lenger begrenser seg til den nærværende verden men åpner for et evig Gudsrike, må det dekodes. Tørsten er menneskets Gudslengsel, vannet er den Ånd som Jesus vil gi til dem som kommer til Gud ved ham. Jeg har alltid tolket kvinnens respons slik at hun ikke tok poenget, i hvert fall ikke helt, men var det faktisk det hun gjorde? Mer i morgen!

Dagens ’manna’:
Åndelig dekoding er en viktig del av det å være disippel
--------------------------------
* ”Di små armane” er en julefortelling av Ajax – se f. eks. refleksjonen:
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 14. juni 2013

Latterlig?

De fleste av oss har mange drømmer om å nå nye mål – og det tror jeg varer hele livet. I hvert fall er det slik for meg. Frelsesarmeen har gitt meg enda en utfordring gjennom å be meg ta en ”ekstra ordre” som territorial ungdomssekretær – en stilling jeg hevdet å være  for gammel til allerede for 20 år siden. Når utfordringen nå likevel er der, drømmer jeg om at det er mulig å finne løsninger for å gjøre det gode arbeidet blant barn og unge enda bedre. Og som Sara lo og undret på hvordan det kan skje, tenker jeg det samme, men heldigvis er Gud så mye større enn gamle Jostein, gamle Sara og gamle Nikodemus.

For Nikodemus drømte han også. Han var kommet så høyt man kunne komme i sin samtids religiøse elite. Likevel hadde han ikke ”sett” Guds rike. Da Jesus sa at han måtte bli født på nytt, skjønte han ikke hvordan det kunne skje:
«Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»
Joh 3:4
Med sin respons bekrefter Nikodemus at han er i ”mørke” – han ser ikke den åndelige dimensjonen i det Jesus sier og problematiserer ved å latterliggjøre Jesu løsning. Etter at Jesus har forklart, gjentar han spørsmålet: «Hvordan kan dette skje?» (v. 9). Det får Jesus til å undre seg «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?» (v. 10) – så det ”ironiske” er at Nikodemus har latterliggjort seg selv. Likevel er det så viktig at denne samtalen står i evangeliet. Nikodemus er nemlig ikke alene med sine spørsmål. Alle har tilsvarende spørsmål i løpet av livet – og det er legitimt å stille dem. Jesus tar gjerne imot – særlig når det er ”natt”.

Dagens ’manna’:
Det er ikke latterlig å ha spørsmål, men ”besserwisseren” lever farlig.
---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 8. juni 2013

Å tolke det jeg hører

Jeg har gjort en del ”tolketabber”, og jeg har dem med som muntre minner. Da jeg for tolv år siden tolket Bernice King og hun i det siste møte åpnet med å si: ”I want to say thank you to Ødegaard” – var det vanskelig å høre henne tydelig. Ut fra settingen tolket jeg det: ”La oss vende oss til Guds ord”. Hennes uttalelse av ”Ødegaard” var ikke spesielt norsk, og for meg hørtes det ut som ”Word of God”. Det morsomme var at de fleste i forsamlingen hørte både henne og meg klart og tydelig. 
Om det var like hyggelig for territoriallederen å bli omtalt som ”Kommandør Word of God” i noen uker, skal være usagt, men det skapte en del latter.

Da er jeg tilbake til jødene som tolket Jesu utsagn om templet ut fra hva de hørte, og sammenhengen de befant seg i:

Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp.
Joh 2:21
Tilhørerne hadde tolket utsagnet fysisk, mens Jesus tenkte på kroppen som et åndelig tempel. Dette mønsteret går igjen i de fleste historiene i evangeliet. Vi nærmer oss samtalen med Nikodemus – en samtale som tydelig viser hvor vanskelig det er å tenke utenfor den fysiske virkelighet. Tanken om kroppen som et tempel for Den hellige ånd er sentral også i paulinsk tankegang*.

Dagens ’manna’:

Det meste jeg opplever har også en åndelig dimensjon
---------------------------------
* Se for eksempel: ”Min helligdom” – ellers finnes det mange refleksjoner under merkelappen ”Tempel”.


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 7. juni 2013

Misforståelser i kø

Med mindre det er hensikten, er det aldri morsomt å bli misforstått. Hvis det derimot er en hensikt å få noen til «å gå fem på» - da kan det bli veldig morsomt. For en drøy uke siden skrev jeg om «Ironi», og at Johannes må ha brukt dette bevisst i sitt evangelium. 

Misforståelsene er med på å skape muntre situasjoner som nesten ”ironiserer” med dem som er for raske til å konkludere. Som en respons på oppfordringen om gi et tegn på sin myndighet, svarte Jesus:
«Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.»
Joh 2:19
Jeg tror at Jesus ønsker at de skal misforstå. De befinner seg på tempelplassen. Templet reiser seg bak dem. Hva annet er å forvente enn at tilhørerne umiddelbart tror at det er Herodes’ tempel det er snakk om?
«I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?»
Joh 2:20
Jeg kan smile. Jeg er oppdratt med Paulus som skriver: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1 Kor 3:16), så jeg skjønner at Jesus snakker om sin egen kropp. Disiplene forsto det også etter at Jesus hadde stått opp igjen. Da må det hele ha fortonet seg ganske morsomt: Og vi som tenkte at han snakket om templet!

Dagens ’manna’:
Jeg er Guds tempel!
---------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 29. mai 2013

Ironi

 - er et ord som også kan ha negative vibrasjoner, men det var en velkjent formidlingsform i den hellenistiske verden. Både ved teateret og ikke minst til filosofenes dialoger stod ironi-tradisjonen sterkt. 

Jeg hadde aldri tenkt over at Johannes benyttet seg av denne teknikken i sin formidling av Jesus hendelsen før jeg for drøyt 20 år siden kom over boka: ”Irony in the Fourth Gospel” av Paul D. Duke. Da jeg leste den, så jeg ironien i at jeg ikke hadde oppdaget ironien. Kanskje det er fordi den er til stede nesten over alt i evangeliet?

Det kan virke som om Johannes hygger seg med alle som hele tiden misforstår situasjoner, hendelser, samtaler – ja, som ikke fatter hva og hvem Jesus egentlig er. Det er spor av det i det første kapittelet også, men det blir virkelig tydelig i beretningen om bryllupet i Kana*. Her er noen eksempler:

* Maria, som bare er gjest, bryr seg om at det ikke mer vin igjen.
* Maria bryr sin sønn med bekymringen - ikke så uvanlig at mødre gjør det – NB min ironi ;-) – men hva ventet hun egentlig at han skulle gjøre?
* Sønnen avviser bekymringen, men handler likevel
* Tjenerne gjør det "meningsløse" som den da ukjente Jesus ber dem gjøre uten å stille spørsmål
* De som deltar i ”dramaet” skjønner ikke hva som foregår
* ”Nylaget” vin er bedre enn vellagret vin
...og det finnes flere. Ironien framkalte gjerne latteren hos tilhørerne til dialogene og teaterdramaene, og jeg ser ikke bort fra at lesningen av Johannes-evangeliet også skapte munterhet. Det finnes mange eksempler på bruk av ironi som er direkte morsomme senere i evangeliet, men bryllupsberetningen er en god start.

Dagens ’manna’:

I forkynnelse er det viktig å bruke effektive virkemidler.
-------------------------
* Joh 2:1-11
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes