…men også kjent?

I går skrev jeg om å være én i mengden, og at det er godt å bli sett. For den lamme ved Betesta var det helt sikkert godt å bli sett, men han var også kjent:

Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»Joh 5:6

Det er et poeng for Johannes å få fram at Jesus ”visste” at mannen hadde vært syk lenge. Han som ”kjente alle” (Joh 2:24), kjente også denne mannen. Hvorfor stiller han da det underlige spørsmålet?
Mannen svarer ikke på spørsmålet, men forklarer hvorfor han ikke er blitt det – er det enda et utslag av evangelieforfatterens bruk av ironi? Eller var det kanskje nettopp den reaksjonen Jesus ønsket? For hva er viktig i mannens "svar"?

Hans innrømmelse av at han trenger hjelp. Kanskje det er første gang han setter ord på det? For det jeg vet, kan den lamme ha vært for bitter, sta og stolt til å innrømme at han faktisk trengte hjelp. Jeg har sett mange mennesker gå glipp av masse velsignelse på grunn av bitterhet, stahet og stolthet. Å erkjenne at det er akkurat slik det står til med meg, kan utløse mye legedom over livet mitt – både i sjel og kropp. Som én i mengden er jeg både sett og kjent.

Dagens ’manna’:

Han kjenner meg – jeg kan trygt være ærlig! 

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes