Logisk kortslutning?

Er Jesu argumentasjon logisk?

I følge Store norske leksikon er logikk ”læren om de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler”.

Jesu argument: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far» (Joh 8:19) er logisk ut fra menneskelig erfaring som gjenspeiler seg i ordtak som ”Eplet faller ikke langt fra stammen” og ”Som far så sønn”. Argumentet kan også vendes ”Hadde dere kjent min Far, hadde dere kjent meg”.
 
Det kan virke som en logisk kortslutning når jeg i kapittelet før leser:

«Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra! Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er sann, men dere kjenner ham ikke. Jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.»
Joh 7:28-29

Dersom argumentasjonen om at å kjenne Sønnen er analogt med å kjenne Faren, blir Jesu bekreftelse ”Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra!” vanskelig dersom det ikke ligger en satirisk snert i utsagnet. Dette er enda et eksempel Johanneisk ironi. Er det for å fram det aspektet at Johannes la vekt på at Jesus ropte? 

I Oslo støter jeg ofte på en kjendis på gata. Umiddelbart tenker jeg at jeg kjenner vedkommende. Men egentlig vet jeg kanskje kun hvem han er, hva han gjør og hvor han kommer fra. Det er utelukkende objektive fakta og det  har lite med kjennskap å gjøre. Jeg vet for eksempel ingenting om hans personlighet, tanker eller sinnelag.

Det var denne typen kjennskapen folkemengden hadde til Jesus. Den begrenset seg til ryktene om snekkersønnen fra Nasaret som utførte mirakler og utfordret den religiøse eliten.

Jesu argument er at dersom de hadde kjent ham som hadde sendt Jesus, ville de også virkelig og sant kjent og visst hvem Jesus var. Det er logisk holdbart.

Dagens ’manna’:

Det jeg vet om Far, vet jeg på grunn av Jesus!

--------------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det er ikke gull alt som glimrer

Som i går tar jeg utgangspunkt i et ordtak. Ei bok som kom for et par tiår siden brukte det litt omskrevet som tittel: ”Det er ikke fra Gud alt som glimrer”. Boka var et oppgjør med herlighetsteologien.

Jeg skal ikke gå inn i innholdet. Nye bevegelser har som regel alltid ”barnesykdommer”. Bevegelsen som denne boka satt søkelyset på har i de senere år gått tilbake på mye av det som vakte reaksjoner i ”barndommen”.

Jeg tror mitt eksemplar av boka er kommet bort i en flytting, men jeg husker en setning og den var kanskje den viktigste i hele boka:

”Det skal veldig lite til før det som er helt riktig blir helt feil!”

Tekstene denne uka har handlet om rett lære og vranglære. Ofte er det ”lite” som skiller. Jesus ber oss se etter frukten*. Jeg lurer på om han ikke hadde brukt det samme bilde i dag, men satt økologisk og genmanipulert frukt opp mot hverandre. Dersom jeg fristes til å manipulere, kan det være det ”lille” som gjør det som er helt riktig helt feil.
Gud, fri meg fra det!

* "Derfor skal dere kjenne dem på fruktene". Matt 7:15-20
Se også refleksjonen: En millimeter er nok

Etter den søte kløe….

…. kommer den sure svie. Ordtaket har flere tolkninger. Det kan gå på å ”leve på forskudd” ved å bruke lånte penger til forbruk eller ved feildisponering av helsa. Det kan handle om å ”lukke øyne og ører” for det som er ubehagelig inntil virkeligheten tar meg igjen.

Det kan også brukes i åndelig sammenheng, slik Paulus gjør i et brev til Timoteus:

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
2 Tim 4:1-8

For å unngå at de som bare vil ha det som “klør i øret” blir sittende med den ”sure svie”, er Paulus sin medisin at Timoteus fullfører sin tjeneste som evangelist. Jeg tror den medisinen virker også i 2011.