Retoriske spørsmål

...er spørsmål som stilles når svaret er opplagt og at det dermed er konsensus blant tilhørerne om svaret. Men det forekommer også når det egentlig ikke finnes et konkret svar – som Jens Stoltenbergs undring i en nyttårstale: «Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike målt i penger. Men har vi blitt tre ganger så lykkelige?»*

Jeg husker ikke hva jeg tenkte, men selv om spørsmålet ikke kan besvares, stimulerer det til ettertanke.

Jeg tror ikke Jesus ventet svar på spørsmålet: «Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier?», men spørsmålet var utvilsomt relevant. Det kunne vært naturlige forklaringer som at de ikke snakket samme språk eller at Jesus forholdt seg til en åndelig dimensjon, mens jødene tenkte verdslig**.
 
Men i dette avsnittet ligger det klare antydninger om at både Jesus og tilhørerne befinner seg i «samme verden» - så hvorfor skjønte de ikke da? 
Jesus svarte selv:

«Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!»
Joh 8:43

Den problemstillingen kjenner jeg igjen – og jeg opplever den ofte. Senest for et par dager siden i en reportasje om det malaysiske flyet som styrtet, og kinesiske pårørende som var rasende fordi de mente de var ført bak lyset, og nektet å høre den sannheten som de ikke orket å høre.

Jesus har den samme effekten i dag. Han er sannheten. Et møte med sannheten betyr at jeg enten må ta konsekvensen av den eller skyve den fra meg med begrunnelsen at jeg ikke skjønner. Det er på en måte legitimt å ikke forstå. Derfor kan det være behagelig å skjule seg bak. Jesu tilhørere var avslørt. De forsto, og de skjønte at de forsto, men sannheten var utålelig. (Mer i morgen).

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å tåle sannheten.

---------------------------
* 2001
** Jfr. Ironi som gjennomgangstema i Johannes-evangeliet.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes