Å vite verdien av min sjel – et skritt på reisen

ENGLISH
Dersom min sjel er mer verd enn hele verden, må det også gjelde for alle mennesker. Det betyr at den er uerstattelig, og Jesus setter det hele i perspektiv:

Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?
Matt 16:26

Jeg vet ikke om Ole Paus tenkte på dette verset da han for flere år siden sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har», men det hører i hvert fall hjemme i samme skuff. Temaet er kjent og det går igjen i eldre evangeliske sanger, som f. eks. Om jeg hadde alt, men ikke Jesus, Å hva vinning var det for mitt vel? Hva er hele verden mot å eie Fred med Gud og frelse for min sjel!

Jesus hadde selv motstått den fristelsen (1), og bevarte sin sjel gjennom å tilbe og tjene Herren Gud. Materialismen har en enorm innflytelse på oss mennesker, og dessverre er ikke en kristen bekjennelse ensbetydende med innstillingen «gudsfrykt med nøysomhet». Da Paulus skrev om dette emnet til Timoteus, så advarte han til og med mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’(2).
Av hele mitt hjerte ønsker jeg å si:

Dagens ‘manna’:

Sjelen min er ikke til salgs!

----------------------------------------
(1) Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Matt 4:8-9
(2) se refleksjonen: «...og så var det dette med pengene da»

Kjærlighet, penger og nytelse

ENGLISH
Om jeg skal skje på forskjellige kombinasjoner av ordene i overskriften, vil «Kjærlighet til penger» gi en dårlig magefølelse. I følge Paulus er det nemlig «roten til alt ondt» (1), og han kommer med følgende oppfordring til Timoteus:

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.
1 Tim 6:17

Jeg er veldig glad i dette verset fordi det viser at det er lov til å nyte. Forsakelse og selvfornektelse er en del av en disippels hverdag, og det kommer mer av det i undervisningen Paulus gir Timoteus. Dette kan virke som en motsetning til det å nyte alt det som Gud gir oss rikelig av, men det hører med i samme pakken. I og med at Gud har gitt meg noe å forvalte, vil gleden over å kunne dele bli en del av nytelsen.

En god venn, som nå er hjemme hos Herren, hadde lite å rutte med. Men en dag fikk han uventet et større beløp. Jeg tror ikke han brukte et øre på seg selv, men han nøt å kunne dele med dem han hadde ønsket å dele med hele livet. Samtidig hadde det vært helt greit om han han hadde brukt pengene på seg selv, men han hadde friheten til å velge det han ønsket mest.

Poenget er at det er lov til å nyte av det Herren gir, men det viktig spørsmålet blir hvem eller hva som styrer livet mitt. Både penger og nytelse kan brukes til noe byggende og godt, men løsrevet fra Guds kjærlighet kan det føre til mye ondt.

Dagens ‘manna’:

Alt kan testes med kjærlighet

--------------------------------------
(1) 1 Tim 6:10

... og så var det dette med pengene da!

ENGLISH
Det er interessant at pengefokuset ikke er av ny dato. Da Jesus underviste om at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon, har Lukas følgende informasjon med i sin beretning:

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus.
Lukas 16:14

Det er mye som tyder på at det fort ble fokus på penger også i den første menigheten, og Paulus advarer Timoteus mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’, og fortsetter:

Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim 6:6-8

Det er mulig at Paulus har hentet disse tankene hos Job som etter å ha mistet alt sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (1); uansett hvor han har hentet det fra, behøver jeg ikke miste alt for å leve nøysomt. 

Mange av vekkelsesbevegelsene har framhevet prinsippet om at «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» på en måte som har gjort det til et kjennetegn. I Norge har vi sett det hos haugianerne, og jeg ser det fortsatt i Frelsesarmeen mange steder i verden.

Jeg har en sterk tro på at Gud er vår forsørger og at han gir oss det vi trenger, men jeg finner lite støtte i Guds ord for framgangsteologi og løfter om å bli rik på penger for vår egen vinning. Derimot skriver Paulus om at «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2) - altså for Guds rikes skyld. Det tror jeg på og har opplevd at er sant, men det handler om noe helt annet enn å tilbe Mammon.

Dagens ‘manna’:

Gud er min forsørger!

---------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Kor 9:8 NB dette løftet er knyttet til givertjenesten – se for øvrig «Gud blir aldri noen noe skyldig»

Gyldig der, men ikke her?

Jeg har vært i situasjoner hvor jeg har hatt ”lomma full av penger” uten å være i stand til å kjøpe så mye som en drops. Ganske enkelt fordi pengene var av en annen valuta enn den som var gyldig i det landet jeg befant meg i. Jeg tar denne erfaringen med meg når jeg leser Jesu respons på fariseernes kritikk av at hans vitnesbyrd ikke var gyldig fordi han vitnet i egen sak:

Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.»Joh 8:13

Hele Johannes-evangeliet er bygd opp rundt dette paradokset – nemlig at Jesus snakket og vitnet om det som hører med til den åndelige verden og de reglene som gjelder der, mens de han snakket til hele tiden forholdt seg til den fysiske verden med de reglene som gjelder her.

Konfrontasjonen på tempelplassen viser dette med all tydelighet. Jesu kongsmakt er ikke av denne verden. Derfor er heller ikke hans vitnesbyrd det. Der han kom fra ville hans vitnesbyrd blitt bekreftet og dermed gyldig. Jesus var borger av to verdener. Det er jeg også.

Dagens ’manna’:

Jeg er borger av to verdener

-------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Helt satt ut

Selv om jeg har relativt god kontroll på tanker og replikker, hender det at jeg blir satt helt ut. Egentlig synes jeg at det er litt morsomt og håper at jeg alltid vil bevare evnen til å le av meg selv når jeg står fanget i et verbalt hjørne.

De som kom for å gripe Jesus, ble vitne til et utsagn som må ha hørt ut som en gåte for dem. De ble i hvert fall helt satt ut da Jesus kom med denne opplysingen:

Da sa Jesus: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. For der jeg er, dit kan dere ikke komme.»
Joh 7:33-34

Hva er det Jesus sier?

Var det en utfordring Jesus kom med? Jeg tror at de som kom for å ta ham må ha oppfattet det slik: ”Grip meg nå, for om en liten stund kan dere ikke finne meg!”

Det er mulig at utfordringen var nok til å skremme dem fra å fullføre oppdraget sitt. De visste at han var i stand til å gjøre mektige gjerninger. Hva ville skje med dem dersom de tok imot utfordringen? Kan (ære)frykten ha holdt dem tilbake?

Jeg – en troende kristen 2000 år senere – forstår hva Jesus profeterer. Jeg vet at han snakker å sin død, oppstandelse og himmelfart. Men det typiske for de fleste ”forsamlingene” som Jesus henvendte seg, enten forsamlingen besto av en folkemengde eller en enkelt person, er deres manglende evne til å fatte rekkevidden av det Jesus sa. Det gir Johannes mulighet til å bruke ironi enda en gang til å understreke at Jesu ord og handlinger alltid har dybder som kun kan gripes med tro. Derfor trenger vi noen ganger å bli satt helt ut for at det skal kunne skje.

Dagens ’manna’:

Jesus må ”sette meg helt ut” slik at jeg kan ”fanges helt inn”.

--------------------------------------
* Da nederlandske handelsmenn kom til Sør-Vestlandet på 1700-tallet, betalte de med sine lokale kobbermynter. Det var ikke lett for norske bønder og fiskere å forstå myntens verdi. Derav uttrykket: "Jeg forstår ikke en døyt!" Det var ikke alltid like lett å forstå Jesus heller, men den gangen han viftet med en mynt var kanskje et unntak?

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Penger

”Et nødvendig onde”, ”Kjekt å ha”, ”Makt”, ”Mammon” – det er mange måter å beskrive penger på. Selv om det blir stadig mindre knyttet til kontanter har de fleste mennesker et konkret forhold til ”penger” også når det kun dreier seg om transaksjoner på en konto. Dagens oppfordring er klar:

La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.

Hebr 13:5

Alt som tar opp konkurransen med Vårherre om kontroll over livet, blir en trussel mot det gode liv.

Guds løfte er til å stole på: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Jeg trenger penger, mat, venner, arbeid, fritidssysler, osv., men spørsmålet må hele tiden være – Hva styrer livet mitt?

Dagens ’manna’:

Jeg vil være våken for hva det er som styrer livet mitt.