Det er interessant at pengefokuset ikke er av ny dato. Da Jesus underviste om at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon, har Lukas følgende informasjon med i sin beretning:
Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus.Det er mye som tyder på at det fort ble fokus på penger også i den første menigheten, og Paulus advarer Timoteus mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’, og fortsetter:
Lukas 16:14
Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.Det er mulig at Paulus har hentet disse tankene hos Job som etter å ha mistet alt sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (1); uansett hvor han har hentet det fra, behøver jeg ikke miste alt for å leve nøysomt.
1 Tim 6:6-8
Mange av vekkelsesbevegelsene har framhevet prinsippet om at «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» på en måte som har gjort det til et kjennetegn. I Norge har vi sett det hos haugianerne, og jeg ser det fortsatt i Frelsesarmeen mange steder i verden.
Jeg har en sterk tro på at Gud er vår forsørger og at han gir oss det vi trenger, men jeg finner lite støtte i Guds ord for framgangsteologi og løfter om å bli rik på penger for vår egen vinning. Derimot skriver Paulus om at «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2) - altså for Guds rikes skyld. Det tror jeg på og har opplevd at er sant, men det handler om noe helt annet enn å tilbe Mammon.
Dagens ‘manna’:
Gud er min forsørger!---------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Kor 9:8 NB dette løftet er knyttet til givertjenesten – se for øvrig «Gud blir aldri noen noe skyldig»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar