Jeg må innrømme at jeg hadde satt pris på å bli beskrevet på en slik måte. Men hvordan blir dette i forhold til følgende utsagn av Jesus: - «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.»
Matt 11:25-30
Salomo prises både av Gud og mennesker for sin visdom. Jakob oppfordrer alle som mangler visdom til å be om det. I lista over nådegaver plasserer Paulus visdoms tale først.
Jeg tror svaret er enkelt. Det er veldig lett for meg å falle i fristelsen å ”stole på min forstand”. Forstand og visdom som ikke er knyttet sammen med en erkjennelse av at det er veldig mye jeg ikke forstår og ikke har lys over, kommer i konflikt med åpenheten som kreves for å oppdage åndelige sannheter. Dersom visdom og forstand løsrives fra en oppriktig søken etter det eksistensielle, kan det da i det hele tatt kalles visdom eller forstand?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar