Plan eller forsett?

Er det en forskjell på å ha en plan og å ha et forsett?

Jeg mener det. En plan kan formuleres og vurderes som grunnlag for en handling, men jeg kan også bestemme meg for å skrinlegge den. Et forsett er når jeg har satt meg fore å gjennomføre noe. Det er kanskje derfor bedrifter snakker om handlingsplaner?

Innenfor jussen skilles det mellom forsett og overlegg. Når noe skjer med forsett, er det som skjer handlingsmannens intensjon. Når det skjer med overlegg, er det i tillegg planlagt på forhånd (engelsk: Premeditated).

Når Bibelen bruker ”evig forsett”, er det ikke tvil om at det både er premeditert og at gjennomføres med overlegg:

Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.
Ef 3:10-11

Paulus understreker minst to av Guds evige forsett i disse to versene:

1) Frelsesplanen som gjelder alle folk, er fullført i Kristus
Dette er noe de troende stort sett husker og godtar som en sannhet. Den neste får ofte mindre oppmerksomhet, men det er Guds evige forsett at:

2) Visdommen (mysteriet) i frelsesplanen kunngjøres gjennom kirken* for åndskreftene i himmelrommet.

Det er interessant at Paulus fokuserer på kirken. Han kunne ha valgt ”de hellige”, ”Guds familie”, ”de utvalgte”, ”det hellige templet”, ”Kristi kropp” eller et av de andre begrepene han bruker på de troende, men han velger altså den institusjonelle betegnelsen på menigheten. Jeg tror det er for å slå fast at åndskamp ikke er noe man skal stå i alene. Menigheten er viktig! I et samfunn der åndskreftene blir stadig mer synlige er menigheten – og menighetens oppgave på dette området – viktigere enn noen gang. Trist med alle ”kristensolistene” (de menighetsløse troende) som er blitt altfor vanlig i dag.

Dagens ’manna’:
Menigheten har oppgaver som ikke kan erstattes av noen eller noe annet.

___________________________
* Gresk - ekklesia