torsdag 17. desember 2015

Å gå mot noe ukjent

Jeg innrømmer gjerne at jeg fortsatt har appetitt på å oppdage nye ting. Kanskje det er derfor jeg trives i Øst Europa? Samtidig er uforutsigbarheten ganske forutsigbar. 

Men jeg tror at appetitten på nye oppdagelser helt sikkert bidrar til at jeg trives veldig godt med å være et Guds barn. Livet er ikke uten utfordringer og vanskeligheter, men den spenningen det er å følge Jesus og også ha et evighetsperspektiv, er forfriskende:
Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
1 Joh 3:2
Jeg vet at jeg er et Guds barn og at det vil lede til det jeg en gang skal bli. I dag aner jeg bare konturene av det. Jeg regner med at jeg bevarer min personlighet, men at den preges av hans verdier.

I går hadde vi juleavslutning for personalet. En av renholderne holdt en tale. Hun refererte til «Verdiboka»* og ga uttrykk for at hun var så takknemlig for å være «på lag» med noen som sto for slike verdier. Hun forsikret oss om at hun ville være med å be om at de verdiene skulle prege ikke bare arbeidsplassen vår, men hele landet. 


Taleren «fulgte med huset» da vi kjøpte det, har en sterk tro og hører til den ortodokse kirken, og hun har forstått hva det egentlig dreier seg om. Det at vi er Guds barn skal ikke bare prege oss og arbeidsplassen, men hele nasjonen! Det er ikke åpenbart hva vi skal bli, men jeg ber om at vi er på rett vei!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og aner litt av hva jeg skal bli!
---------------------------------
* Frelsesarmeens verdibok er oversatt til rumensk – Takk Knut Haugsvær for at du tok den med i prosjektet i Romania – glad for å treffe deg i Bukarest i løpet av dagen! NB boken oversettes nå også til russisk!
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ingen kommentarer: