Sekularisering og hellighet – "Because I’m worth it"

Jeg drister meg til å bruke de fire ordene i det som er blitt en del av L’Oréals varemerke. En frase oppstått på 70-tallet og som på mange måter også kunne vært en beskrivelse av postmodernismen som mange vil beskrive som sekulariseringens gullalder. 

Gud valgte å formidle seg selv til verden nettopp «fordi jeg er verd det» - ikke av fortjeneste, men fordi jeg som ethvert menneske, har en verdi, et verd.

På 60-tallet fikk frelsesoffiseren Fred Brown i oppdrag å skrive ei bok om evangelieformidling i et sekulært samfunn. Boka tok opp problemstillingen med at samtidens evangelieformidling var i utakt med det sekulære menneskets behov. Brown brukte blant annet Dietrich Bonhoeffer som kilde for sine tanker. Det hellige må tilbake til verden ved at vi som tror er mennesker blant mennesker – med andre ord: Vi deler livet. 

Det er vanskelig i dag – nærmere 50 år etter at boka ble skrevet – å forstå at den inneholdt så mye sprengstoff at Fred Brown sluttet som offiser i Frelsesarmeen. Den utfordrer fortsatt, ja, men på en konstruktiv og god måte.
Det hellige vil alltid utfordre slik Jesus utfordret. I motsetning til Johannes døperen som levde som en prototype på en hellig person: I askese i ødemarken, var Jesus midt i livet – på torget, i bryllupet, i gjestebudet, på hjemmebesøk, i samtale med tollere og «syndere». Døperen var det «enkelt» å forholde seg til fordi han så ut som det han ga seg ut for å være – Jesus derimot skapte forvirring med sin måte å leve på*.

Slik sett er «hellighet» noe som er lettere å knytte til «klosterlivet» enn til «næringslivet». Men - helligheten er ikke i første omgang knyttet til hva jeg gjør, men til hvem jeg har knyttet livet mitt til. Og - har jeg gitt livet mitt til Jesus, er den logiske konsekvensen at jeg må gjøre det han gjorde: Gi mitt liv for verden – fordi menneskene i den er verd det. Eller som Fred Brown sannsynligvis ville sagt det: “I worship God by recognizing the worth-ship of people”.
 
Kanskje jeg nå også nærmer meg en forståelse av den vanskelige Grundtvigske tese: «Menneske først, kristen så»? 

Min verdi og mitt verd ligger i at jeg er et menneske, ikke i min bekjennelse. Min bekjennelse er en erkjennelse av Guds verdi og verdien av hans nåde. Det er den nåden som gjør at jeg kan være «hellig» i en sekulær verden, en hellighet som ikke er i verden, har liten eller ingen verdi. Der står jeg i en lang tradisjon og skriver mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Inn til Gud, ut til verden.

--------------------------------------
* Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ Luk 7:34