Sist helg hadde vi besøk av en femåring. Det er en flott alder. Graden av mestring er kommet langt samtidig som frustrasjonen over begrensningene (= alt som ikke mestres) ikke er begynt å prege hverdagen enda. Men – det som skal skje, skal helst skje akkurat ”nå”. Slik er det fortsatt for en femåring, selv om det har avtatt noe med årene og vil fortsette å gjøre det.
Et eller annet skjer med oss underveis. Vi får mer oversikt over hvor lang tid ting tar, hva som må prioriteres og hva som er realistisk å forvente i forhold til tidsaspektet.
Hva er ”nå” – hva er ”i dag”?
Spørsmålet aktualiseres ved Jesu ord til røveren på korset:
- «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Luk 23:39-43
For mange oppfattes dette som et vanskelig teologisk spørsmål. Noen ser dette som en ”konflikt” med endetidens oppstandelsesforståelse. Finnes det ingen ”mellomtilstand” – d.v.s. ventetiden fra et menneske dør til det skapes en ny himmel og en ny jord?
Selv om det finnes dem som påberoper seg å ha ”sett lyset” i slike spørsmål, klarer ikke jeg å finne 100% entydige svar i Bibelen. Det gjør ingenting med min tillit verken til Bibelen eller til Gud. Som Guds barn er vi som femåringer. Når ting skal skje vil vi helst at det skal skje akkurat nå. Vi er bundet av en menneskelig forståelse av tid i møte med den evige Gud.
Når det gjelder hva jeg tror om dette spørsmålet rent personlig, har jeg følgende syn: Da røveren døde sammen med Jesus gikk han ut av tiden og inn i evigheten. Vi som lever her på jorden tenker at han venter på oppstandelsens morgen. I vårt perspektiv gjør han det, men i Kristus er det ingen tid, og det var i Ham han døde.
Så enkel er min tro, eller så vanskelig – alt etter hvordan du velger å se det. I dag er det ”i dag”, og min status er at jeg allerede sitter med Kristus i himmelen* - og jeg er faktisk ikke fysisk død enda .
* Ef 2:6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar